Gi litt mer blaffen!

Du har sikkert hørt det før – at du ikke skal bekymre deg for mye. Du har også kanskje oppdaget at grubling ikke fører noen steds hen. Og selvfølgelig er det riktig. Grubling gjør deg bare mer engstelig og mer bekymret. Enden på visa er at du etter hvert begynner å bekymre deg over dine egne bekymringer. Og til slutt er du fanget av en repeterende negativitet som bare fører én vei; til depresjon.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har de tatt grublingen på alvor. Et forskningsprosjekt ved Psykologisk institutt, tar sikte på å lære pasienter å få kontroll over sine negative tanker. Metoden heter metakognitiv terapi (MCT) og skal trene opp en gruppe pasienter til å være observatører av sine egne tanker og la det negative være i fred. Forskerne mener at mindre grubling kan utrydde depresjon.

Eldre mer engstelig

Studien startet opp i Trondheim for halvannet år siden. 45 personer med depresjon, i alderen 18–60 har deltatt i prosjektet. Pasientene som har vært inne til behandling ved NTNU har blitt fulgt opp to ganger i løpet av ett år. De endelige resultatene vil bli publisert i løpet av året. Spørsmålet forskerne skal finne svaret på er hvor mange som faktisk har blitt helt friske fra sin depresjon etter endt behandling og – ikke minst – forblitt friske.

Psykolog og førsteamanuensis Roger Hagen, som er en av to forskere som leder forskningsprosjektet, forteller at utfordringen med behandling av depresjon generelt, er at mange opplever tilbakefall.

– Depresjon er den mest utbredte psykiske lidelsen vi har i dag og forekomsten av bekymringsangst øker jo eldre man blir. Behandlingsformene som tilbys, jobber vanligvis med innholdet i den deprimerte personens tanker. Det er også denne formen for terapi som per i dag er best dokumentert. Men studier knyttet til behandlingen av depresjon viser at bare en tredel blir helt friske etter endt behandling. Forbedringspotensialet er med andre ord stort, sier Hagen.

Kan bli helt frisk

Få psykologiske behandlingsmetoder har lagt vekt på å redusere selve grublingsprosessen. Hagen har tro på at MTC vil bidra til å gjøre pasientene varig friske og påpeker at nyere forskning viser at det er store gevinster å hente ved å utvikle behandlingsmetoder som særlig retter seg mot grubling. Personer med depresjon utvikler ofte strategier som går ut på å trekke seg tilbake fra sosiale settinger. De er mindre aktive fordi de føler seg nedtrykt og energiløs. Og de bruker tid på å tenke på hvorfor de er deprimerte i håp om å forstå og finne en løsning på problemene sine, slik at depresjonen forsvinner.

– Men depresjonen vil ikke forsvinne. Derfor lærer vi pasientene å la de negative tankene og grublingen få være i fred. MTC har fokus på tankeprosesser fremfor innholdet i tankene. Pasientene får hjemmeoppgaver som går ut på å kontrollere tankene samtidig som de må forstå at tankene de sliter med, ikke sier noe om dem som personer. Flesteparten behandler tankene sine som om de er en objektiv avspeiling av virkeligheten: Jeg tenker at jeg er ensom, ergo så er jeg ensom. Men denne tanken er ikke reell. Det er bare tanker, understreker Hagen.

Forsøk ved Modum Bad

Det gjennomføres også et forskningsprosjekt ved avdeling for angstlidelser på Modum Bad hvor effekten av MTC og kognitiv atferdsterapi undersøkes. Sverre Urnes Johnson leder prosjektet. Johnson er Ph.d. stipendiat i klinisk behandlingsforskning tilknyttet Modum Bad og Universitetet i Oslo. Johnson forteller at pasientene ved Modum Bad gjerne har et sammensatt symptombilde, og i mange tilfeller har de to eller flere angstlidelser – også kalt komorbiditet. MTC har vist seg å være en terapiform som fungerer bra for mennesker med høy grad av komorbiditet, fordi prosessene som det fokuseres på, som for eksempel grubling/bekymring og rigid bruk av oppmerksomheten, er prosesser som er felles på tvers av ulike psykiske lidelser.

– Det er imidlertid viktig å teste ut dette empirisk, selv om det er gode teoretiske holdepunkter for at MTC kan være nyttig for denne pasientgruppen, forklarer Johnson.

90 pasienter er rekruttert til behandlingsstudien som startet i 2013 og resultatene vil være klare i løpet av våren 2016. Sentrale forskningsspørsmål er knyttet til hvilke av behandlingene som har størst effekt både på primære og sekundære mål, men også hva som er de sentrale endringsmekanismene i de to behandlingsformene.

– Endringsmekanismene er mulig å undersøke fordi pasientene i behandlingsstudien har fylt ut skjemaer som måler endringsmekanismer ukentlig gjennom hele behandlingsoppholdet. På den måten er det mulig å komme nærmere svaret på hva det er som faktisk skaper endring i terapi, forteller Johnson.