Fengsels­straff for å gjøre sin plikt

Forrige måned lovfestet Australia retten til å kneble helsepersonell. Varslerrollen som så ofte nevnes i festtaler, har blitt til nettopp det; noe som kun eksisterer i festtaler.

Den 1. juli trådte den såkalte « Border Force Ac t» i kraft i Australia. Den innebærer at alle som ytrer seg om hvordan de opplever forholdene i Australias mange interneringsleirer for flyktninger, kan fengsles i inntil to år. De trenger ikke engang å ha ytret seg kritisk. Det er tilstrekkelig at de ytrer seg uten godkjenning av budskapet de sier offentlig (1). Godkjenningen skal gjøres av ministeren for innvandring og grenseregulering. For tiden er dette den konservative og meget kontroversielle Peter Dutton.

Ifølge rapporter fra interneringsleirene er det med god grunn at myndighetene vil at offentligheten skal vite så lite som mulig om hva som foregår. Helsepersonell melder om sjokkerende leveforhold i tropiske temperaturer, mangel på elementære sanitære forhold, barnemishandling, fysiske og seksuelle overgrep, epidemisk nivå av selvskading, mangel på privatliv og omfattende psykiske problemer (2,3,4).

Kritikken mot «Border Force Act» har ikke noe å gjøre med hva man personlig skulle mene om Australias innvandrings- eller flyktningpolitikk. Dette dreier seg om trusler mot fundamentale demokratiske rettigheter som vi i vestlige land har lært å ta for gitt, men som ikke ser ut til å være den naturloven vi antar at den er. Som helsepersonell har man et pålagt ansvar om å melde fra om kritikkverdige forhold. Noe også publikum har tillit til at vi forvalter. Hvis det såes tvil om helsepersonells evne og mulighet til å si ifra, vil trolig den generelle tilliten til helsepersonell forvitre raskt. Det bør være all grunn til at denne loven angår helsepersonell langt utenfor Australias grenser.

Duttons kontor refererer til « Public Interest Disclosure Act», som er tenkt å beskytte såkalte varslere. Denne loven gir ifølge kritikere ingen beskyttelse dersom det varsles om en ministers handlinger eller konsekvenser av Australias lover. All den tid Australia har flere av sine interneringsleirer i andre stater med tvilsomme demokratiske rettigheter som blant annet Papua New Guinea og mikrostaten Nauru, er disse landenes sykepleiere underlagt australsk lov (5).

Den australske foreningen for sykepleiere og jordmødre ( ANMF), med over 240 000 medlemmer, er meget kritisk til den nye loven. De har skrevet til Dutton for å få en redegjørelse av hva som er sykepleieres og jordmødres oppgave i disse interneringsleirene. De ønsker å få klarhet i hvordan de skal kunne etterleve deres lovpålagte og yrkesetiske krav om å rapportere om hva de ser og opplever, med trussel om fengselsstraff hengende over seg dersom de gjør nettopp dette (6).

Selv om Australia er langt unna Norge, er ikke situasjonen så fjernt fra oss som vi liker å tro, all den tid mange norske sykepleiestudenter tar deler eller hele utdanningen sin i Australia. De siste årene har vi blitt vant med å se bilder av overfylte båter med desperate mennesker som kommer over Middelhavet mot Europa. Vi tar det som en selvfølge at helsepersonell skal kunne gjøre jobben sin uten trusler om fengselsstraff. Under dekke av såkalt «nasjonal sikkerhetsrisiko», er ikke det i dag realiteten for våre australske kolleger.

Kilder:

1. Sedghi, Sarah (01-07-2015). " Detention centre workers face imprisonment for whistleblowing." ABC News

2. Essex, Ryan (29-06-2015). " Time to tell the truth before I'm gagged: Australia's detention centres ruin lives." The Guardian

3. Farrell, Paul (30-06-2015). " Why we spoke out." The Guardian

4. Doherty, Ben (04-03-2015). " Police investigate Save the Children whistleblowers over Nauru abuse report." The Guardian

5. Newhouse, George (08-07-2015). " Let me clear up the government´s clarification about the Border Force Act." The Guardian

6. Australian Nursing and Midwifery Federation (01-07-2015). " ANMF condemns new “gag” order on nurses and midwives."