1000 dødsfall kunne vært unngått

1029 pasienter har dødd i tidsrommet 2005 til 2014 fordi  helsevesenet sviktet, melder Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Hovedårsaken til pasientdødsfall skyldes svikt i behandlingen eller diagnostikk.

– Vi har utbetalt erstatning i disse sakene fordi vi mener at pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd dersom de hadde fått riktig behandling eller dersom riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i en pressemelding.

NPE har totalt gitt 315 millioner kroner i erstatning til pårørende i disse sakene.

Svikter mest med kreft

Sakene gjør inntrykk på NPE-direktøren:

- Materialet viser flere eksempler på forsinket kreftdiagnose, feilvurdering i fødselsforløp, manglende sikring av pasienter med selvmordsrisiko og for dårlig oppfølging av pasienter etter inngrep. Sakene er en sterk påminnelse om hvor viktig gode rutiner og riktig kompetanse er i helsetjenesten, sier Jørstad. 

Nesten en tredel av sakene handler om svikt knyttet til kreft. Feil eller forsinket diagnose er som oftes årsaken til dødsfall i pasientgruppen. NPE har utbetalt rundt 120 millioner kroner til pårørende i disse sakene.

– Vi ser i disse sakene at utilstrekkelig utredning og manglende evne til å følge opp faresignaler fører til at kreftdiagnoser blir stilt for sent, og det får svært alvorlige utfall, sier Jørstad.

Erstatningen til pårørende dreier seg i hovedsak om dekning av forsørgertap for de etterlatte og utgifter til gravferden.

Helsetjenesten har fortsatt mye å lære

–Det at en pasienten dør som følge av svikt er det mest alvorlige som kan skje i helsetjenesten. Vi opplever at disse sakene blir tatt på alvor og at helsetjenesten er opptatt av å lære av feilene for å unngå at de skjer på nytt. Samtidig viser tallene våre at det fortsatt er et forbedringspotensial i helsetjenesten for å unngå slike dødsfall, avslutter Jørstad.

Her er noen eksempler på saker som NPE trekker frem:

• En kvinne i 80-årene døde etter at hun fikk for stor dose av et medikament.
• En kvinne i 30-årene fikk forsinket diagnose og dermed forsinket behandling av en pneumokokkbakterie som hun døde av.
• Sykehuset feiltolket en CTG-registrering, som førte til at det ikke ble utført et hastekeisersnitt, slik at barnet døde.
• En mann i 30-årene tok livet sitt etter mangelfull tilsyn under behandling på psykiatrisk avdeling.
• En mann i 50-årene fikk forsinket diagnose av en ondartet svulst i urinblæren, slik at kreften hadde spredd seg før han fikk behandling.
• Et barn døde av hjernehinnebetennelse, fordi diagnosen og behandlingen ble gitt for sent.