Har psykisk helse på timeplanen

– Vanligvis får jeg rundt 50 likes på bildene mine på Instagram, forteller Martine Dieset som akkurat har begynt i niende klasse ved Gjettum skole i Bærum.

– Hva ville du tenkt hvis det en dag bare var tre?

– Kanskje vennene mine er på hytta eller et sted uten internett-tilgang. Eller kanskje de er opptatte. Jeg ville ikke tenkt at ingen liker meg, sier niendeklassingen.
Hun har nemlig lært hvor destruktive de «røde» vonde tankene kan være, og hvor viktig det er å tenke alternative forklaringsmodeller (de grønne hjelpsomme tankene) til det som skjer. I fjor ble alle åttendeklassingene ved Gjettum skole kurset i dette av helsesøster May Ullnæss.

Psykologisk førstehjelp

Politikerne i Bærum har bestemt at alle femte- og åttendeklassinger i kommunen skal lære psykologisk førstehjelp, basert på skrinet utviklet av barnepsykologspesialist Solfrid Raknes. En sentral del er hjelpehånden med rød- og grønntanker. 

– Jeg bruker hånden i samtale med elevene som et hjelpemiddel til å rydde når tanker og følelser blir vanskelige og uoversiktlige, sier Ullnæss og viser hånden hvor hver finger er et trinn i tankeprosessen:

• Tommeltott - hva skjer?
• Pekefinger - hvilken følelse får jeg?
• Langfinger - hvilke rødtanker får jeg?
• Ringfinger - hvilke grønntanker kan jeg komme på?
• Lillefinger - hva kan jeg gjøre?
• Håndflaten - Hvem kan hjelpe meg?

Flere opplegg

Helsesøster Ullnæss skryter av at rektor Gunvor Alderslyst har satt psykisk helse så ettertrykkelig på dagsorden ved skolen, mens rektor på sin side skryter av hvor flink Ullnæss er til å komme med opplegg som passer å integrere i undervisningen. Skolen har også en ung miljøterapeut, og både han og helsesøster Ullnæss er synlig til stede på skolen og samarbeider tett med lærerne.

I tillegg til psykologisk førstehjelp en time i åttende, er May Ullnæss også en sentral bidragsyter for at hele skolen en hel uke før jul får undervisning i «Alle har vi en psykisk helse». Videre har niendeklassene kjønnsdelte grupper med jentesnakk og guttesnakk en gang i uka mellom 8-12 ganger. 10-klassingene får opplæring i avslapningsøvelser og elever som har opplevd samlivsbrudd får egne samtalegrupper med seks møter per gruppe.

Timer fra UDV-faget.

– Hvor tar dere disse timene fra?

– Vi har skrapt noen minutter fra ulike fag til en time i uka som kalles Gjettum-tid. I tillegg har vi hentet en del fra UDV-faget. Det er jo et fag som handler om å bli kjent med seg selv, sine styrker og interesser og lære seg å ta valg, noe som de også får gjennom undervisningen i psykisk helse, sier Alderslyst.

Ullnæss skulle ønsket seg enda mer målrettet innsats for de jentene som sliter mest i tiende.

– I tiende er det så mye som skjer. De skal løsrive seg, søke skole og stresser med karakterene. Alt kommer opp. Jeg har bedt om å få en psykologisk førstehjelpsgruppe for dem, der de kan øve seg enda mer på å bruke de grønne tankene.

Filmer seg selv

Prestasjonskravene i norsk skole har blitt mer individorienterte. Fremføringer alene foran hele klassen er vanlig. Rektor forteller at de stadig diskuterer hvordan de kan få samlet opp nok grunnlag til å sette de to årlige karakterene uten at det blir for tilfeldig eller en for tung situasjon som elevene gruer seg til.

– Vi er en I-pad-skole og har åpnet for at elevene kan levere enkelte ting på film. For eksempel trenger de ikke slå hjul foran hele klassen for å vise gymlæreren at de kan det. De kan få en venn eller foreldre til å filme seg mens de gjør det alene, sier Alderslyst.

– Merker du forskjell på elevene etter all denne satsningen på psykisk helse?

– Vanskelig å si, siden elevgruppene skiftes ut hele tiden. Men vi har fått et språk rundt følelser og tanker, og en bevissthet rundt hvor viktig det er å være i seg sjøl. Skolen skårer høyt på trivsel, men jeg skulle gjerne hatt en helsesøster til!

LES HELE TEMA: De skjøre jentene