Solberg vil ha flere spesial­sykepleiere

Særlig tenker Erna Solberg seg flere spesialsykepleiere i kommunene, for eksempel kreftsykepleiere.

Dette fortalte statsministeren til Sykepleien på Unios årlige konferanse på Sundvollen.

Roste ansatte for flyktningjobben

Fra talerstolen berømmet Solberg ansatte i offentlig sektor for høy dugnadsinnsats i forbindelse med flyktningstrømmen.

- Både politi og sykepleiere har vært utrolig fleksible. De endret både arbeidstider og arbeidssteder.

Også lærere må bli mer fleksible framover, påpekte hun.

- Mange medlemmer har gjort en stor innsats. Det viser at vi kan være fleksible og omstille oss når det trengs.
 

- Tenk privat sektor

Erna Solberg viste til at Norges største utfordring er den langsiktige omstillingen som må til på grunn av endringene i oljesektoren.

- Behovet for omstilling har kommet raskere enn ventet, fordi oljeprisen har halvert seg. Mange rammes: 127 000 arbeidsledige er et for høyt antall i Norge. Også med tanke på at det er mange som ikke er med i statistikken som gjerne skulle vært i arbeid.

Solberg ser for seg nye kunnskapsbaserte næringer. Hun oppfordret fagforeningene også å ta det private perspektivet, ikke bare tenke offentlig sektor.

- Ingen jobb, ingen integrering

Å få asylsøkere i arbeid blir en viktig oppgave, mente Solberg:

 - For skaper vi ikke jobber, skaper vi ikke integrering.  Nå sitter Stortinget og diskuterer hva som bør gjøres. Men det viktigste er å bli enige om at det er gjennom arbeid og yrkesdeltakelse at integrering skjer. Vi er ikke vant til å bruke ressurser på dette. Det vil bli en utfordring for oss.

For i Norge er det komplisert å komme seg i jobb:

- Det tar seks-sju-åtte år før asylsøkere er i arbeid. Det blir gladhistorier hvis det tar fire-fem år. Dette er fordi jobber i Norge krever spesiell kunnskap. Det er få jobber for ufaglærte, og i de som fins, trengs det ofte språkkompetanse.

- Kaster bort verdifull kompetanse

Utdanningsinstitusjonene må bli mer fleksible:

- I dag er det sånn at hvis man har en viss utdanning fra utlandet, men mangler noe og spør hva som skal til, så får man høre at man må begynne på dag én og utdanne seg. Da bruker vi ikke ressursene våre.

- Det er bortkastet at folk med god kompetanse må begynne om igjen på en utdanning, særlig hvis kompetansen gjelder områder der vi har behov for arbeidskraft.

Vekk med kontantstøtten?

Hvis flere flyktninger skal sysselsettes, må de lære seg norsk og komme i aktivitet raskt.

- Da skal de kanskje ikke få kontantstøtte, sa Solberg.

Poenget er å hindre at de blir sittende hjemme.

Stortinget har foreslått 18 tiltak for å møte flyktningkrisen. Et av dem er å innføre «botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet».

- Jobb smartere

Solberg påpekte at helsesektoren vil mangle personell.

- Så vi må jo bare bli mer effektiv. Det betyr ikke at ansatte skal løpe fortere, men jobbe smartere. Ved å bruke frigjørende velferdsteknologi, for eksempel.

Fra salen minnet Silje Naustvik, ferskt medlem i NSFs forbundsstyre, om at lønnsgapet ser ut til å være stabilt: Når kvinner tjener 80 kroner timen, tjener menn 100.

- Det skal bli interessant å se lønnsstatistikken etter nedgangen i oljesektoren. Lønnsgapet handler like mye om forskjeller på sykepleiere og ingeniører, som kvinner og menn, repliserte hun.

- Sats på spesialsykepleierne

Naustvik ville også vite hvordan menn kan rekrutteres til sykepleieryrket. Det fikk hun ikke svar på. Men Sykepleien stilte Solberg samme spørsmål:

- Har du tips til hvordan man kan rekruttere menn til å bli sykepleiere?

- Jeg tror det dreier seg om å satse på spesialsykepleiere, sier Solberg.

- Da vil sykepleierne bli anerkjent som fagpersoner. Særlig i kommunene er det behov for deres spesialkompetanse, for eksempel kreftsykepleiere. Øker anerkjennelsen av yrket, vil det tiltrekke flere menn, tror Solberg.

- Sykepleiere bør spesialisere seg mot flere grupper.

- Mener du opprette flere typer spesialiteter innen sykepleie?

- Nei, flere stillinger for spesialsykepleiere. Arbeid systematisk for å få det til .

Hun føyer til:

- Lønn blir også en viktig del for å få flere menn i yrket. Og skal menn velge sykepleie som karrierevei, må det blir flere fulle stillinger.

Liker valgfrihet

- Du påpekte at fagforeningene må interessere seg mer for den private sektor. Vil du ha flere sykepleiere dit?

- Jeg ønsker større valgfrihet. Men det viktigste er at brukerne får større valgfrihet, sier Solberg.

Personellpool for å hjelpe asylsøkere

- Kan sykepleierne spille en rolle for flyktningene som kommer hit?

- Ja, særlig på sykehus har de jobbet med screening. Det er bra at 500 har meldt seg i helsepersonellpoolen, sier Solberg.

Poolen med helsepersonell ble lansert av Helsedirektoratet i november.

I en situasjon med høye asylankomster over tid, kan noen kommuner ha behov for bistand for å gi nødvendige helsetjenester til asylsøkere og flyktninger, skriver Helsedirektoratet.

Særlig er det behov for leger, sykepleiere og helsesøstre.

Det vil nå være behov for ekstra personell til:

• Små kommuner med liten kapasitet i helsetjenesten
• Store akuttmottak der det blir etablert egne helsetjenester

LES OGSÅ:

- Ingen kvikk fiks å få syriske sykepleiere ut i jobb

Kan denne sykepleieren bli en fremtidig kollega?

Byen hvor "Gud har slått seg ned "