Usikkert om p-piller og depresjon

– Mange i helsevesenet har ikke fått med seg at hormonelle prevensjonsmidler kan gi depressive symptomer som bivirkninger. Derfor blir flere unge jenter overbehandlet med antidepressiva når de i stedet kunne skiftet prevensjonsmiddel, sier Tore Holte Follestad.

Han er sykepleier og assisterende daglig leder og sexologisk rådgiver ved Sex og samfunn, landets største senter for seksuell og reproduktiv helse for unge voksne.

Kjent problemstilling

– Dette er en kjent problemstilling vi ofte møter hos oss. Vi har omtrent 20 000 konsultasjoner i året, og en god del av dette er unge jenter som trenger prevensjon. Det er ikke uvanlig at de bytter prevensjonsmiddel på grunn av slike plager, sier han.

Konsekvensene Follestad frykter, er enten at jentene slutter å bruke prevensjonsmidlet og eventuelt blir gravide, eller at de blir feilbehandlet med antidepressiva med mulige bivirkninger slik behandling kan gi.

Omdiskutert

Mer enn 90 prosent av kvinner som tar hormonelle prevensjonsmidler som for eksempel p-piller eller p-plaster, er fornøyde. Men preparatomtalene angir at bivirkninger som humørsvingninger, depresjon og nedsatt eller øket sexlyst opptrer hos mellom 1 av 10 og 1 av 100 som bruker hormonelle prevensjonsmidler. Det vil si hos om lag 5 prosent.

– Men dette er meget omdiskutert og det er usikkert om tallet er riktig fordi man ikke vet om det er årsak eller om det bare sammenfaller i tid, sier Steinar Madsen, fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

Mindre depresjon

Han forteller at det er gjort undersøkelser som viser at de psykiske bivirkningene er de samme om jenta får p-pille eller narrepille. Så kanskje bivirkningene er knyttet til det å få prevensjon, ikke bare hormonene.

– Det finnes dessuten studier som tyder på at kvinner som bruker hormonell prevensjon har mindre depresjon enn andre seksuelt aktive kvinner, blant annet en amerikansk studie fra 2013. Så vi skal altså være forsiktig med å legge skylden på p-pillene, hevder Madsen.

Antidepressiva

– Men hva hvis jenter blir satt på antidepressiva i stedet for først å forsøke å bytte prevensjonsmiddel?

– Dersom hun klager over depresjon, må legen gjøre en grundig vurdering av mulige årsaker. Dersom det ikke kan påvises andre årsaker enn prevensjon, kan det være aktuelt å bytte prevensjon eller midlertidig avbryte behandlingen. Men her må lege og pasient samarbeide best mulig slik at det ikke oppstår et uønsket svangerskap. Det vil kunne være til stor belastning, særlig for en kvinne som er deprimert, hevder Madsen.

Ønsker ikke sensasjonsoppslag

I 2010 gjorde Legemiddelverket en rundspørring av 500 kvinner mellom 18 og 30 år. Av dem som ikke brukte prevensjon, var det 285 som sa at de ikke ville bruke det fordi de var redde for bivirkninger.

Det synes Madsen er synd.

– I dag finnes det så mange forskjellige prevensjonsmetoder at det skal være mulig å finne frem til en metode som fungerer bra hos alle jenter. Vi ønsker ikke sensasjonelle oppslag om bivirkninger av p-piller, da det kan skremme jenter fra å bruke en viktig behandling, sier han.

Lite forskning

Professor i obstetrikk og gynekologi, Inger Sundström Poromaa, ved Akademiska sjukhuset i Uppsala har publisert en studie i European journal of contraception and reproductive health care i 2013. Her skriver hun at man vet forbausende lite om prevalensen av bivirkninger på humør og hormonelle prevensjonsmidler og om de underliggende biologiske mekanismene som kan være ansvarlige for de foreslåtte forandringene i humør og følelser.

Hun sier også at det kommer an på hvem man spør når man skal anslå omfanget av problemet:

«I prospektive studier rapporterer mellom 4-10 prosent økt angst eller nedstemthet. I retrospektive studier er det mellom 13-17 prosent som rapporterer det samme. Av tidligere brukere sier 17-34 prosent at de opplevde økt irritabilitet eller nedstemthet», rapporterte hun på et foredrag om temaet i 2013.

Faglige råd

Norsk helseinformatikk som også utgir Norsk legemiddelhåndbok, skriver på nettsiden sin at forskning tyder på at hormonell prevensjon ikke øker risikoen for depresjon.

Relis som gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell, skriver at «Sammenhengen mellom bruk av p-piller og endringer i stemningsleie er ikke entydig. Det er ikke bevis for at noen p-pilletyper eller hormonelle prevensjonsmetoder er bedre eller verre enn andre med tanke på slike bivirkninger. Med bakgrunn i hva som er dokumentert i litteraturen, kan vi ikke gi et konkret forslag til en annen hormonell prevensjonsmetode eller et preparat som kan forsøkes når man mistenker humørsvingninger som bivirkning av p-piller. Bytte til annen ikke-hormonell prevensjon (kondom, pessar, kobberspiral) er foreløpig det best dokumenterte rådet vi kan gi. Det kan være drastisk å skulle avskrive all hormonell prevensjon hos unge jenter på bakgrunn av humørsvingninger.»