– Umulig å unngå menneskelige feil

Det fødes rundt 60 000 barn i Norge hvert år, og det meldes inn om lag 100 fødselsskader årlig.

Et prosjekt for å kartlegge årsaken til fødselsskader i Norge var bakgrunnen for forsker Stine Andreasens doktorgradsavhandling. Andreasen jobber til daglig som overlege på kvinneklinikken i Bodø.

Prosjektet ble ledet av Andreasen sammen med overlege og professor Pål Øian. Målet var å finne ut hva som ble gjort feil. De gikk gjennom 871 klager fra perioden 1994-2008, og kategoriserte sakene systematisk. Her fant de altså ut at 90 prosent av skadene som oppsto skyldtes menneskelig svikt.

Andreasen og Øian leste gjennom rapporter og all dokumentasjon til hver skadesak, og fokuserte på de klagene som hadde fått medhold. De gikk ofte gjennom mange hundre sider med saksdokumenter.

– Vi så på alle detaljer, alt ifra barnets lengde og vekt til mors alder og problemer i svangerskapet, sier Andreasen.

– Vi så også på hvem som var involvert i skaden, og om det for eksempel hadde vært en feiltolkning under fosterovervåkningen.

På denne måten fikk de en oversikt over hvor mange tilfeller det var av hver hendelse.

Studert materiale

De fant ut at det like ofte var jordmor som lege til stede, og at de fleste skadene rammet barn, og ikke mor. I de fleste av tilfellene kom skadene som følge av oksygenmangel under fødsel. Skader på barn i forbindelse med fødsel utgjør hele 17 prosent av pasientskadeutbetalinger.

– Vi liker å tro at det er systemet som feiler, at det skyldes prosedyrer som ikke er kjent i avdelingen, det har også tidligere studier vist, sier Andreasen.

– Det vi så var at det var hos den enkelte person feilen lå.

– Hva har dere gjort annerledes enn tidligere forskere, som gir dere et annet resultat?

– Det er nok et spørsmål om metode. Vi benytter oss av materiale som allerede er innhentet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), men vi besøker ikke avdelingene. At det er en stor andel som mer eller mindre skyldes personlig svikt er det liten tvil om, sier Andreasen.

I stadig forbedring

På Norges største fødeavdeling ved Oslo universitetssykehus er det i overkant av 7000 fødsler i året. På en slik arbeidsplass er ingen dager like.

– Selv om alt går ut på det samme, så arter det seg forskjellig fra par til par. Man vet aldri hvem man møter på eller hvordan dagen blir, sier jordmor Åse Paulsen.

På Ullevål kan jordmødrene fortelle at det er mye som har endret seg de siste årene.

Jordmødre har en variert arbeidshverdag, og det er stadig nye rutiner og prosedyrer som innføres. Blant annet har det at avdelingen har begynt å bruke CTG (fosterovervåkning) gjort at antallet fødselsskader har gått ned.

– Dette er et yrke hvor vi blir mer ydmyke ettersom årene går. Vi tror kanskje at vi er verdensmestre i starten, men så blir vi stadig overrasket, sier jordmor Ingeborg Høiskar.

– Det vil alltid kunne skje feil når det er mennesker involvert, sier jordmor Åsa Jernetz Nordahl.

Norge har hatt høy forekomst av riftskader, men halverte antall tilfeller ved å ta tak i problemet. Norske jordmødre fikk opplæring i «jordmorgrepet» av jordmødre fra Finland.

– Det var ikke nok opplæring i det, men når fokuset ble endret, reduserte det antall tilfeller, sier Høiskar.

Et prosedyreutvalg ved sykehuset lager og videreutvikler prosedyrer til bruk i klinisk fødselshjelp. På denne måten er jordmødrene bedre rustet til å forebygge og avdekke avvik.

Trygt miljø

Ønsket om å utdanne seg til jordmor har flere av jordmødrene hatt siden de var små. De mener det er en mykere overgang fra å være student til yrkesaktiv nå enn det var før i tiden. Å jobbe i team har blitt standarden, og ingen står alene på fødestua i dag.

– Det var vanlig med lukkete dører, sånn er det ikke lenger nå, sier Høiskar.

Det er en ansvarshavende jordmor på hver vakt. Hvis det lar seg gjøre, skal hun være uten pasienter, klar til å gripe inn når det trengs.

Studentene må gjennom øvelser og sertifisering og blir godt forberedt på arbeidslivet.

– Det er alltid en overgang fra å være student til å stå ansvarlig inne på en fødestue. Men det er en del av treningen, sier Høiskar.

Respekt for yrket

I et yrke med stort press, er det viktig å finne støtte i hverandre.

– Vi veit at det får store konsekvenser om vi gjør feil, men vi er en del av et miljø, og hjelper hverandre, sier Nordahl.

– Jeg har respekt for jobben, men jeg går ikke og er redd. Da kunne jeg ikke vært jordmor, sier Nordahl.

Det er mange fødende, og tidsklemma er det som bekymrer jordmødrene mest, spesielt å overse noe fordi man ikke har god nok tid til pasienten. Skjer det noe feil, er retningslinjene klare.

– Vi har prosedyrer, så det er ikke sånn at vi finner på noe etter eget initiativ. Vi følger prosedyrene, det er ikke et tilfeldig valg, sier jordmor Synnøve Sert.

På kvinneklinikken i Bodø jobber forsker Andreasen selv som overlege, og vet hvor viktig prosedyrer og rutiner er i jobben.

– Man vil alltid være opptatt av å kvalitetssikre og ønske å gi pasientene en helhetlig behandling, så godt det lar seg gjøre, sier Andreasen.

Toppen av isfjellet

– Hvordan er statistikken i forhold til andre land?

– Det er gjort liknende studier i Sverige, og det fins en del likhetstrekk blant funnene, sier Andreasen.

Studier fra Sverige har vist at det gjøres feil i to av tre tilfeller med dårlig resultat. Til sammenlikning ble det gjort feil i ett av tre tilfeller med bra resultat. Det å gjøre feil i et behandlingsforløp kan skje, men det betyr ikke nødvendigvis at det er årsak til pasientens skade.

– Altså er det noen ganger vanskelig å si om skader skyldes feilbehandling eller noe annet, sier Andreasen.

– Erstatningssystemet som fins i Norge er ikke vanlig utenfor Skandinavia, og det er derfor heller ingen oversikt over sakene fra andre land.

I USA må pasientene selv gå til domstol eller eventuelt søke om erstatning med hjelp fra sykehusets forsikringsselskap. Dette er både dyrt og en vanskelig prosess, hvor pasientene må hente inn alle opplysningene selv.

– Det norske systemet fungerer bra, fordi en veldig liten del av sakene havner i domstol, sier Andreasen.

Likevel er det vanskelig å vite om sakene som er i arkivet, gir et realistisk bilde av de skadene som har skjedd.

– Vi vet ikke om vi ser toppen av isfjellet eller om vi ser den reelle situasjonen, sier Andreasen.

Må melde ifra

Det er noen skader som rammer oftere enn andre, og statistikken viser at det vanligvis er på grunn av manglende ferdigheter eller at retningslinjene ikke har blitt fulgt. Å følge rutiner er ikke noe jordmødrene tar lett på.

– Vi vet hvordan vi skal handle når ting avviker fra det normale, det har vi klare retningslinjer på. Alle de involverte blir informert, sier Paulsen.

Åpenhet er viktig, og skjer det noe uventet, går alle de involverte nøye gjennom det. 

– Jeg føler ikke at vi skjuler noe, og sykehuset melder fra hvis det skjer noe uventet. Hvis man ikke har gjort riktig, så får man tilbakemelding på det, sier Nordahl.

Fødeavdelingen jobber aktivt for å forebygge feil. Simuleringstrening, obligatoriske tverrfaglige drilløvelser og sertifiseringer, samt tverrfaglige systematiske gjennomganger av situasjoner med uønskete hendelser er en av del av arbeidshverdagen.

Mye har blitt standardisert de siste årene. I fosterovervåkningen brukes den samme terminologi for lege og jordmor for å klassifisere en CTG. Dette har ført til bedre utfall for barnet.

– Tidligere var det kanskje mer «jeg tror» eller «jeg føler», nå er det mye mer konkret, sier Sert.

Må like å ta ansvar

Ikke alle passer til å være jordmor. Det er jordmødrene ved Ullevål sykehus enige om.

– Du må like å ta ansvar, og du må like å møte mennesker i ulike situasjoner, sier Høiskar.

– Du må også like å jobbe selvstendig, mye av faget handler jo på mange måter om å være kvinnens advokat. Vi må være tydelige, og våge å ta den rollen, sier Høiskar.

Jordmødrene påpeker at de er en selvstendig yrkesgruppe med mange sterke personligheter.

– Det er en veldig spesiell situasjon å være så nært et annet par. Det er nesten som å være inne på soverommet til folk, sier Nordahl.

Fornøyd med jobben

– Hva er det beste med å være jordmor?

– At kvinnene sitter igjen med en god fødselsopplevelse, sier Paulsen.

De er alle enige om at de har en jobb som gir mange gleder og utfordringer.

– Jeg finner en tilfredsstillelse i at man kan geleide kvinner gjennom en normal fødsel, det er jo primært det vi er der for, sier Nordahl.

– Vi møter et snitt av samfunnet, det gjør man ikke i mange andre yrker. Nesten alle føder barn, på godt og vondt, og det er den beste jobben som fins, sier Nordahl.