Giftig litteratur

Erik Andrew er farmasøyt og toksikolog. Han har blitt pensjonist, men har blant annet vært professor ved Farmasøytisk institutt og leder av Giftinformasjonen.

Nå har han skrevet boken Gift og forgiftninger i Norge.

Boklansering

Anne Grosvold ledet lanseringen av boka som foregikk i Cappelen Damms lokaler i Akersgata i Oslo som for anledningen var fylt til trengsel.

- Jeg vet ikke helt om det er et godt tegn, eller om det er bekymringsfullt at så mange har møtt opp for å få med seg en bok om gift, sa Anne Grosvold.

Hovedpersonen selv avviste blankt at det var et «usunt» forhold til gift som nå har resultert i bok.

- Jeg var flink i naturfag og realfag. Det var ikke min interesse for gift som førte meg inn på veien mot å bli farmasøyt. Det skjedde ganske naturlig, sa Erik Andrew.

Forgiftninger vanligere enn man skulle tro

Etter seansen forteller han til Sykepleien hvorfor han har skrevet boken.

- Jeg mener at forgiftninger er et underkommunisert område og formidling sammen med undervisning og forskning har vært mitt ansvar som universtetsansatt. I Norge dør det hvert år 4-500 personer av forgiftninger. Det er tre ganger så mange som i trafikken, men temaet får på langt nær like mye oppmerksomhet, sier han.

- Dessuten er det ikke gitt ut en bok som ser på forgiftninger i et historisk, sosial og kulturell norsk sammenheng, ikke bare medisinsk.

Speiler samfunnet

Halvparten av dagens forgiftningsdødsfall skyldes overdosedødsfall med narkotika , en tredjedel  legemiddelforgiftninger og 10-15 prosent kjemikalieforgiftninger. Rundt 25 prosent av forgiftningsdødsfall ene er selvmord.

- For noen år siden var det heroin som rådet på dødsstatistikken for narkotika, men bildet endrer seg noe etter hvert som det kommer nye narkotiske stoffer på markedet.

Andrew synes det er fascinerende at giftstoffer og forgiftninger til enhver tid avspeiler det samfunnet vi lever i.

- I tidlig norsk historie var det forgiftninger fra planter, dyr og naturkjemikalier som naturlig nok utgjorde størstedelen av forgiftningene. I dag er planteforgiftninger et minimalt  medisinsk problem. I tråd med den kjemiske revolusjonen på midten av 1800-tallet, har de syntetiske kjemikaliene, misbruksstoffene og legemidlene vært med på å prege forgiftningsmønsteret.

- I arbeidet med boka, har du lært nytt?

- Ja, veldig mange av de historiske faktaene og mytene  overrasket meg.

Selv om boka ikke primært er en lærebok, tror han både leger og sykepleiere vil finne den interessant. Det er imidlertid ikke  en lærebok om toksikologi og behandling av forgiftninger. De bøkene finnes allerede.

- Jeg har skrevet en bok om forgiftninger i Norge i historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng, sier han.

Mord som medisin

For de av oss som er nysgjerrige på giftmord fra virkeligheten, gir Andrew oss flere historier. Her er en av dem:

Sophie Johannesdatter (1839-1876) er den siste kvinnen som ble henrettet i Norge i fredstid.

- Hun var tjenestepike hos grosserer Niels Anker Stang i Halden. Hun kom på kant med en av sine kolleger som skulle gifte seg med en mann hun selv var interessert i. Det førte til at Sophie forgiftet sin kollega på bryllupsdagen ved å putte arsenikk i teen.

Det var drap nummer én.

- Tre år senere kom hun på kant med fruen i huset. Hun serverte fru Stang en kopp kaffe med arsenikk.

Det var drap nummer to.

- Grosserer Stang oppdaget at Sophie stjal ting fra huset, så da tok Sophie livet av ham også. Denne gang med arsenikk i byggsuppe.

Det var drap nummer tre.

- Sophie forsøkte også å ta livet av sønnen, men det lyktes hun ikke med. Da tente hun like godt på hele huset. Andre tjenestefolk så henne med brennende lys i hånden på loftet, og mistanken var et faktum.

Etter dette begynte flere å spørre seg om hva som egentlig hadde skjedd rundt alle dødsfallene på gården. Likene ble gravd opp, og viste seg å være fulle av arsenikk. Den offentlige henrettelsen av Sophie skjedde 18. februar 1876 med øks. 3000 mennesker møtte opp for å se henrettelsen.

- Dette var å regne som underholdning på den tiden. Det var før Skavlan, sier han.

Planlegging

- Hva er det som gjør at vi er så fasinert av giftmord?

- Det handler nok om den strategiske planleggingen og ettersøkingen som følger etter et giftmord. Du kan ikke drepe noen med gift i affekt. Du må få tak i giften, planlegge tidspunkt og hvordan du skal få offeret til å innta giften. Folk som begår giftmord er skrudd sammen på en litt annen måte en de fleste av oss. Heldigvis, sier han.

- Du skal ikke skrive en krimbok da?

- Nei, det er ikke selve skrivingen jeg først og fremst liker, jeg er mer en dokumentarist, sier han.

Men selv om Andrew ikke kommer til å skrive krimbøker, har han lest mye Agatha Christie.

- Liker du bøkene?

- Ja. Hun er jo utdannet en lavere grad av faramsøyt,  jobbet jo på sykehusapotek i sine yngre dager og lærte mye om gift og giftstoffer. Hun har fått velfortjent mye skryt for sine giftmord, sier han.

Les også: Avverger fare