Nordmenns helse under lupen

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag startet opp i 1984 som én helseundersøkelse. Målet var å kartlegge omfattende kostbare lidelser i befolkningen som diabetes og høyt blodtrykk.

I dag består HUNT av tre store helseundersøkelser: HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. HUNT 4 er allerede planlagt og sikret økonomiske midler. Helseundersøkelsen er Norges største, og blant de største også i internasjonal sammenheng.

HUNT 1–3

I HUNT 1 ble alle innbyggerne i Nord-Trøndelag over 20 år invitert til å delta. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge blodtrykk og diabetes i befolkningen. I tillegg ønsket man å kartlegge kvaliteten av behandlingen gitt til disse pasientene, samt til personer med tuberkulose. Deltakerne fylte ut to spørreskjemaer i tillegg til at det ble tatt røntgenbilde av brystkassen og mål av blodtrykk, høyde og vekt.

HUNT 2 ble inndelt i Voksen-HUNT og UNG-HUNT, og var en oppfølgingsstudie av HUNT 1 med vekt på de samme emnene. UNG-HUNT omfattet alle deltakerne mellom 13 og 20 år, mens Voksen-HUNT omfattet dem fra 20 år og oppover. Man tok blodprøver av alle deltakerne over 20 år. Det ble i tillegg uført andre andre kliniske målinger. Alle deltakerne fylte også ut spørreskjemaer.

HUNT3 samlet inn opplysninger blant deltakere som var 13 år og eldre da undersøkelsen pågikk ved hjelp av intervjuer og kliniske målinger. I HUNT3 inngikk også en enkel helsesjekk av hver deltaker.

Historien bak

Ideen til den første helseundersøkelsen (HUNT 1) fikk allmennpraktiker Jostein Holmen da han var hjemme med sin nyfødte sønn. Kona jobbet og han kjedet seg. Holmen var en del av Gruppe for helsetjenesteforskning, etablert i Levanger i 1976, som fokuserte på de store og kostbare folkesykdommene. Holmen fikk stipendmidler for å evaluere kvaliteten på blodtrykksbehandlingen i allmennpraksis i 1980. Han inngikk da et samarbeid med samfunnsmedisiner Peter F. Hjort i Folkehelsa. Hjort skulle likevel i gang med å screene befolkningen i Nord-Trøndelag for tuberkulose, for å sikre at behandlingen av tuberkulose var under kontroll i Norge.

Undersøkelsene ble dermed slått sammen til HUNT 1, hvor røntgenbilde av brystkassen ble tatt og blodtrykk, høyde og vekt målt hos samtlige deltakere.

– Det var egentlig ikke planlagt noen videre undersøkelse etter HUNT 1, forteller Steinar Krokstad. Han er professor, overlege i psykiatri og daglig leder av HUNT Forskningssenter.

Krokstad understreker at forholdene ligger spesielt godt til rette i Norge for å drive denne typen registerbasert forskning.
– Alle norske statsborgere er registrert med et unikt fødselsnummer som går igjen i alle typer registre. Dette representerer i seg selv en fantastisk infrastruktur og gjør det mulig å drive folkehelseforskning i stor skala.

Deltakerprosenten i HUNT 1 var på 90 prosent, noe som ga et svært representativt datagrunnlag.
– Folk anså invitasjonen om å delta i undersøkelsen nærmest som lovpålagt. Den gang hadde man større autoritetstro og ikke samme skepsis til forskning som mange har i dag.

Representativ

Grunnen til at Nord-Trøndelag egner seg for store folkehelseundersøkelser av HUNTs format, er at fylket er representativt for størstedelen av Norges befolkning. Dette kan man se på statistikken, for eksempel over trender i årsaksspesifikk dødelighet, sykefravær og uføretrygding som avviker lite fra statistikken over den samlete befolkningen. I tillegg gjenspeiler befolkningssammensetningen, med kystbefolkning, innlandsbefolkning og småbybefolkning, i stor grad resten av landet. I Nord-Trøndelag bor noen i blokk og andre i villa, slik man bor i landet for øvrig. Også næringsgrunnlaget i Nord-Trøndelag er variert og representativt.

Målsetting

Krokstad forteller at målsettingen for HUNT har endret seg underveis. 

– Allerede i HUNT 2 var det flere forskningsmiljøer som hektet seg på. HUNT har satset på å svare på spørsmål omkring de store folkesykdommene.

Generelt er HUNT-forskningen mer opptatt av bredde enn av dybde. Det samles inn data fra brede aldersgrupper (13–100 år). Man ser på hovedårsaker til folkehelseproblemer og trender i befolkningen og dekker alle store sykdomsgrupper: Kreft, hjerte- og karsykdommer, demens, psykiske plager, diabetes, muskel- og skjelettplager, og lunge- og luftveissykdommer.

Tendenser

– HUNT kartlegger folkehelse­trender, ser på geografiske variasjoner og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Vi kan dessuten se hvordan helsen utvikler seg i den norske befolkningen, endringer i sosial ulikhet og følge mønsteret i folks bruk av helsetjenester. På den måten kan vi også si noe om folks behov for helsetjenester lengre frem i tid, forteller Krokstad.

HUNT-forskningen har vist hvilken vei helsetilstanden i befolkningen beveger seg.

– Vi har sett en stor nedgang i hjerte- og karsykdommer, i antall røykere og i gjennomsnittlig blodtrykk. Men til gjengjeld ser vi økning i overvekt og fedme blant folk flest. Noe som er en naturlig konsekvens av at folk har fått bedre råd og har gode levekår i dagens Norge. 

Forskning

En viktig funksjon ved HUNT er at dataene genererer ny forskning og styrker norske forskningsmiljøer. Forskningssenteret består av en databank og en biobank, som forvalter og oppbevarer forskningsdata og biologisk materiale, og deler ut dette til godkjente forskningsprosjekter. 

– HUNT-dataene gjør det mulig å se på årsaker til sykdom og endring av folks helse over tid og forske på dette, sier Krokstad.
Det er hittil skrevet 135 doktorgrader og publisert cirka 1300 vitenskapelige publikasjoner på bakgrunn av HUNT-materialet.

Ny kunnskap

HUNT har gitt ny kunnskap som har ført til endringer i hvordan vi ser på folkehelsen.

– Av HUNT 1 lærte vi for eksempel at det ikke var noe uoppdaget tuberkulose blant befolkningen, slik at tuberkulosescreeningen ble avsluttet, sier Krokstad.

Andre viktige funn basert på datamateriale fra HUNT er forskning på blodtrykk som har vist at blodtrykksscreening er unødvendig da fastlegenes kartlegging av dette er godt nok. HUNT har også bidratt til at man har fått en høyere grense for når det er nødvendig å gi medisiner mot høyt blodtrykk, noe som har ført til mindre overbehandling og bruk av ressurser.

HUNT har også gitt oss viktig kunnskap om overvekt og årsakene til dette. Det samme gjelder kunnskap om diabetes og -behandling. HUNT-studier har påvist at overforbruk av medisiner mot hodepine kan gi mer hodepine og at riktig bruk av astmamedisiner som inneholder kortison ikke gir økt risiko for benskjørhet. 

Liten risiko

Krokstad kan ikke se noen store etiske utfordringer ved HUNT.

– Forskning som baserer seg på at folk frivillig møter opp og gir oss data og blodprøver en gang hvert tiende år innebærer svært liten risiko for den enkelte, sammenlignet med kliniske studier for eksempel.

Han sier de ikke opplevd noen uheldige episoder knyttet til personvern i HUNTs historie.

– Forvaltningen omfatter mange sikkerhetsmekanismer, som trygg lagring av data, avidentifisering av materialet etter at det er samlet inn, taushetsplikt for alle som får tilgang til data og gode rutiner for kobling av data fra flere registere.

– Hva betyr bredt samtykke, får deltakerne god nok informasjon?

– Bredt samtykke innebærer jo at dataene som folk har avgitt brukes i stadig nye studier, og dette får jo ikke deltakerne spesifikk informasjon om hver gang. Med det omfanget HUNT har, ville det også trolig vært uhåndterlig for den enkelte.

–  Derfor har HUNT en aktiv informasjonspolitikk, vi informere hele tiden om nye prosjekter, pågående prosjekter og resultater gjennom nettsider, nyhetsbrev, blogger, medieoppslag og liknende, sier han.

  – Kan dataene misbrukes?

  – Noen er bekymret for at dataene kan bli misbrukt av kommersielle krefter, forsikringsselskaper, politiet og korrupte myndigheter. HUNT har kontroll på alle som får tilgang til data, inngår avtaler om hvordan data skal brukes og slettes, og dataene brukes kun til forskning. All annen bruk av dataene er ulovlig. Vi mener informasjonssikkerheten er god, sier Krokstad.