Gir postsykepleiere verktøy til å avsløre sepsis

Sepsis er en alvorlig følgetilstand fra en kropp utsatt for infeksjon. Except on few occasions, the patients appears to die from the body´s response to infection rather from it, kommenterte legen William Osler allerede i 1902.

I 2016, i den helt nye og internasjonale definisjonen av sepsis, slås det fast at sepsis er hovedårsak til dødsfall som skyldes infeksjon. Og at det er akutt behov for mer oppmerksomhet for å avdekke sepsis tidlig i forløpet. 

Høy dødelighet

Ingen vet akkurat hvor mange som dør på grunn av sepsis, men det anslås at sepsis er en av hovedårsakene til alvorlig sykdom og død i verden. I Norge anslås det at hver tiende innleggelse i sykehus skyldes sepsis. En av ti med sepsis dør. 

Lite kunnskap

I 2002 ble sepsis satt på den internasjonale dagsorden med Surviving sepsis campaign. Hensikten var blant annet å forbedre diagnostikk og behandling. 

– Sykepleiere i akuttmottak og intensivavdelinger har fått gode rutiner for å observere tegn på sepsis, sier Lise Tuset Gustad, fag- og forskningssykepleier ved sykehuset i Levanger og forsker på NTNU.

– Men sykepleiere på post har hatt lite kunnskap. Derfor ville vi utstyre dem med verktøy slik at de kan gjøre gode observasjoner for å avdekke sepsis, forklarer hun. 

– Da vi startet prosjektet i 2010, visste vi at pasienter med sepsis, eller mistenkt sepsis, ikke ble fulgt godt nok opp på sykehuset.

Vanskelig å oppdage

Utfordringen med sepsis er at den kan være vanskelig å oppdage tidlig. Og når pasienten har tydelige symptomer på organsvikt, kan det være for sent. Nøkkelen er gode observasjoner.

– Vi må ha objektive, enkle målinger som må implementeres på en god måte i praksis, forklarer Gustad.

Derfor utarbeidet de et eget sepsisforløp med triage-system for sykepleiere på post. Det skal brukes på alle pasienter med mistenkt infeksjon. Sykepleierne skal telle respirasjon og puls og måle temperatur. Det er standardisert hvilke observasjoner de skal gjøre videre og når de skal kontakte lege.

Blir lært opp

Her er sepsisforløpet: Sepis og  alvorlig sepsis

Her er triage-systemet: Triage ved mistanke om SIRS/sepsis

Triage-systemet er helt avhengig av sepsisforløpsskjemaet. Boksene som er oransje angir behandling dersom triage gir oransje kryss for en kroppsfunksjon (for eksempel oksygenmetning over 90 prosent med oksygen). Boksene som er røde angir behandling dersom organmålinger får ett kryss på rødt (for eksempel systolisk blodtrykk under 90 eller et fall fra normalt blodtrykk på mer enn 40 mmHg).

Sykepleierne får opplæring i hvordan triage-systemet skal brukes og hvorfor det er så viktig å identifisere sepsis tidlig. 

Gustad og kolleger er ferdige med observasjonsstudien som ser på om systematisk undervisning av sykepleiere og sykepleierstudenter har ført til at sepsis under utvikling blir oppdaget og behandlet raskere.

Objektivt

Det var Malvin Torsvik, anestesisykepleier og førstelektor ved Nord Universitet, som sammen med Gustad fikk ideen til å forske på sykepleieres observasjoner og sepsis.

– Jeg er opptatt av nøyaktighet i observasjoner, sier han.

– Sykepleiere har ofte et litt vagt språk, og det kan være en utfordring når vi kommuniserer med andre profesjoner. «Pasienten er i dårlig form» er lite informativt og veldig subjektivt. En erfaren sykepleier vil se det kliniske bildet og handle ut fra det, og vil nok også bli lyttet til av lege. Men en uerfaren sykepleier får kanskje ikke samme respons. Oppfølgingen av pasienten kan bli tilfeldig. Med et triage-system sørger vi for å snakke samme språk, på tvers av fagdisipliner.

Resultatene av forskningsprosjektet skal snart sendes inn til et vitenskapelig tidsskrift, men Gustad kan allerede si at intervensjonen har ført til bedre observasjon av sepsispasienter og at hun ser antydning til bedret overlevelse.

En begrensning ved studien er at det er en observasjonsstudie og ikke en randomisert kontrollert undersøkelse. Det kan føre til at gruppene som sammenliknes ikke er helt like. 

– Heldigvis har infeksjonsoverlege Arne Mehl invitert oss inn i den midtnorske sepsisstudien, slik at vi kan kontrollere for kjente ulikheter mellom gruppene før og etter intervensjonen, sier Gustad.

Ser nytten

Hun sier at sepsisforløpet er noe av det letteste hun har vært med på å implementere. 

– Jeg opplever en forståelse, sier hun.

– En forståelse for at dette er viktig for faget. Sykepleiere ser nytten. «Nå skjønner jeg betydningen av respirasjon», var det en som sa. «Før har vi hatt prosedyren, men ikke kulturen».

Sepsisforløpet og triage-systemet er i bruk på alle poster som kan ha pasienter med mistenkt infeksjon. Som ledd i implementeringen er det også pekt ut veiledere og superbrukere.

Som en gren av studien undersøker Inger Lise Bangstad hvilke erfaringer sykepleiere og leger har med slik systematisk observasjon. Bangstad er kreftsykepleier på Sykehuset Levanger og masterstudent. 

– Jeg ser om det har ført til endringer i hverdagen på sengepostene, forklarer hun, som planlegger å levere oppgave til sommeren.

Potensial

Lise Tuset Gustad forteller at hun har vært på konferanser med fagfolk fra utviklingsland. 
– De sier dette er noe de virkelig trenger. I helsevesen uten store intensivressurser er det essensielt å iverksette tiltak som kan stoppe sepsis tidlig i forløpet. Da slipper pasienten å bli så dårlig at han eller hun trenger intensivbehandling. Det er hva dette handler om: Å hindre unødig lidelse og spare ressurser.

Kilde: The Third International Consensus Definitions for Sepsis and Septic Shock (Sepsis-3), publisert i JAMA 2016;315(8): 801–810

(Alle som er autorisert som helsepersonell i Norge har gratis adgang til JAMA via Helsebiblioteket.)

Ønsker du flere nyheter? Meld deg på SYKEPLEIENS NYHETSBREV.