Fikk 475 henvendelser i 2015 om slett oppførsel
Fylkesmannen og Sykehuset i Telemark mottok i etterkant
av dramaet de novemberdagene for halvannet år siden en klage fra
Iben Carøe René hansen og mannen om måten den tøffe beskjeden ble
formidlet på da de fikk et barn med Down syndrom som hadde
navlestrengbrokk.
– Vi fikk svar fra både Sykehuset i Telemark og Fylkesmannen,
men så lenge det ikke foreligger en medisinsk feil er det lite man
blir hørt i slike ting, forteller hun.
Pasient- og brukerombud i Telemark, Else Jorunn Saga, forteller
at ombudene i Norge mottok 475 henvendelser i 2015 der oppførsel
hos helse- eller tjenestepersonell var årsak. Flere av
henvendelsene handler om at helsepersonell ikke har vært på høyde
med oppgavene og at det etter pasientens mening er vist liten
empati og forståelse i en følsom situasjon. Det kan for eksempel
være vanskelige beskjeder som alvorlig sykdom, nedslående prøvesvar
eller i verste fall dødsfall.
Bør melde
– Vi ser at dårlig oppførsel hos helsepersonell gjerne kommer på
toppen av en ellers krevende situasjon med sykdom eller skade og at
pasientene først og fremst blir oppgitte og lei seg. Som ombud
oppfordrer jeg alle med dårlige opplevelser til å melde fra. Det er
helsepersonellets ansvar at kommunikasjonen er god og tilpasset den
enkelte situasjon og pasient. Ombudene gir tilbakemeldinger til
sykehusene der det er rom for forbedringer, blant annet på
oppførsel, sier Saga.
Iben fant en ny kampsak etter opplevelsen sin. Gjennom det hun
kaller facebookfamilien sin – den lukkede facebookgruppen til Norsk
Nettverk for Downs syndrom – fant hun fem andre mødre. Basert på
opplevelsene de hadde hatt rundt sine fødsler, startet de Veslas
koffert på frivillig basis. Mødregruppens mål er å gi nybakte
DS-foreldre en positiv opplevelse i tiden etter fødselen. De vil
feire den nye verdensborgeren selv om foreldrene kanskje ikke føler
for å feire. De vil også bidra til å informere jordmødre om hvordan
det oppleves å få et barn med DS og gi dem mer kunnskap om hvordan
de kan takle situasjonen til det beste for foreldrene.
– Det vi har til felles alle sammen, er at vi ønsker at andre
skal få en bedre opplevelse av å få et DS-barn enn det vi gjorde.
Veslas koffert er blitt min motivasjon og min måte å bearbeide alt
dette på.
- Må følge prosedyrene våre
Det er lenge siden hun har tenkt noe på den første tiden på
sykehuset og de forbudte følelsene.
– Sykehuset vet at de håndterte Nina og meg på to forskjellige
måter. Det positive var at de var det første sykehuset som sa ja
til å bli med i Veslas koffert-prosjektet. Nå har vi et veldig godt
forhold til sykehuset, forteller Iben.
Liv Hygnes Åsstad er leder for nyfødtintensivavdelingen ved
Sykehuset i Telemark og sier at de mottar få klager som dette og
hun kan ikke kommentere denne spesielle saken.
– Det er barnelegene som gir selve beskjeden til foreldrene
hvis vi har mistanke om Downs syndrom. Vi følger foreldrene opp i
etterkant og passer på at de faktisk har fått med seg informasjonen
og at de har forstått alt i budskapet som ble gitt, forteller hun.
– Hver fødsel er jo unik, og på generell basis kan jeg si at
det ikke er lett å avgjøre hva som blir riktig og ikke riktig i de
ulike situasjonene. Vi må uansett følge prosedyrene våre og basert
på erfaring og intuisjon løse hver situasjon på best mulig måte.
Blir ikke slike ting informert om, kan det også fort bli galt,
utdyper hun.
Samarbeidet med Veslas koffert, og Iben og Isaacs sak har ikke
ført til noen endringer av rutinene på sykehuset, men de er glad
for at de nå har muligheten til å dele kofferten ut til nybakte
DS-foreldre.
– Slike foreldredrevene grupper er med på styrke tilbudet til
nybakte foreldre og er til god hjelp både for dem som danner
gruppene og dem som kommer etterpå.
Les også:
De forbudte følelsene
0 Kommentarer