– Ikke krev for mye av deg selv som ny

Som nyutdannet sykepleier opplevde hun å bli møtt med en kald skulder. Nå vil Berit Synnøve Eide oppmuntre ferske sykepleiere – og de som tar imot dem.

«Ikke sett for store krav til deg selv som nyutdannet» var tittelen på en kronikk i Adresseavisen 6. juni, skrevet av Berit Synnøve Eide.

Eide, som er 24 år, ble sykepleier for to år siden. Til nyutdannete sier hun i innlegget: «Bra å ha forventninger til deg selv, men det blir helt feil når du konstant straffer deg selv for alt som gikk for «sent» de første dagene på jobben.»

Til sjefer og kolleger sier hun: «Jeg kan ikke få sagt ofte nok hvor viktig det er hvordan du møter denne personen.»

Fikk en kald skulder

– Hvorfor skrev du kronikken?

– Fordi jeg opplever temaet som aktuelt. Jeg jobber med nyutdannete, og mange snakker om presset de føler.

– Har du selv følt presset?

– Ja, da jeg var helt ny. Jeg opplevde å bli møtt med en kald skulder.

– Hva var den kalde skulderen?

– Jeg møtte kolleger som var sure og grinete og pågående. Det var tungt. Kronikken tenkte jeg skulle være oppmuntrende.

Har egen blogg

– Har du fått respons på kronikken din?

– Ja, først hadde jeg innlegget på bloggen min og fikk mye god respons fra venner og kjente.

– Du har blogg?

– Ja, med sporadiske innlegg. Siden responsen var så god, leverte jeg teksten til Adresseavisen. De sa den var bra nok til å bli publisert. Det syntes jeg var morsomt.

Fikk drømmejobben

– Du var heldig som nyutdannet, skriver du. Hvorfor?

– Allerede etter ett år fikk jeg fast stilling der jeg helst ville jobbe. Jeg har hatt en stigende kurve av gode opplevelser.

– Du fikk drømmejobben?

– Ja, på medisinsk avdeling på Orkdal sykehus.

Stor overgang å ha ansvar sjøl

– Hva er fint på jobben?

– Arbeidsmiljøet, det å bli godt mottatt som ny. Det har veldig mye å si for hvordan utøvelsen av yrket utvikler seg.

– På bloggen forteller du at du har et dårlig selvbilde?

– Sånn var det før, det var en gammel blogg. Når selvbildet er dårlig fra før, gjør det ikke saken enklere når du er ny. Du kjenner på om du er god nok. Overgangen fra å være student til å ha ansvar sjøl er ganske stor.

Bedre selvbilde

– Hvordan er selvbildet nå?

– Veldig mye bedre. Det har utviklet seg på en god måte. Det hadde ikke skjedd hvis ikke arbeidsplassen med gode kolleger hadde utviklet meg i rett retning.

– Hva er oppfordringen til en nyutdannet?

– Still ikke for store krav til deg selv! Du kan bli møtt med negativitet, men ikke la deg påvirke for mye. Det tar tid å utvikle seg. Spør mye!

Diskusjon gjør god

– Og hva sier du til kollegene som tar imot dem?

– Ta godt imot de nyutdannete. Når du er ny, går prosessene saktere. De nye må få stille spørsmål. Om ikke du har svar, så kan det føre til en liten diskusjon. Det er sånn man blir god.

– Er sykepleiere generelt usikre?

– Ikke sykepleiere, tror jeg, men nyutdannete er nok usikre. Det er ganske naturlig. Jeg hadde jo ikke vært på medisinsk avdeling siden jeg var student.

– Fornøyd med utdanningen?

– Jeg stortrives. Jeg kan bidra til en bedre hverdag for pasientene. Jeg får utfordringer på godt og vondt.

– Hvilke pasienter har du?

– Avdelingen er lunge- og arbeidsmedisin. Jeg er på et lite lokalsykehus, så jeg får bredden, ikke spesialiseringen. Det liker jeg veldig godt.

Er glad i studenter

– Og sykehuset skal ikke legges ned?

– Håper ikke det. Det har vært snakket om det, men jeg har ikke hørt noe i det siste.

– Ellers noe?

– Jeg er veldig glad i studenter. Jeg fikk veilede dem allerede i fjor. Artig med både studenter og nyansatte.

Under kan du lese hva Berit Synnøve Eide skrev på bloggen sin:

Nyutdannet = udugelig?

«I disse tider er det noen som mest trolig har fullført sin utdanning, og har levert sluttoppgave på sine studium. Som nyutdannet kommer du rett fra skolebenken. Du har fullført din utdanning, du har kanskje med deg middels gode karakterer og du kjenner mest sannsynlig noen som både fikk bedre og dårligere resultater enn deg selv. Du sitter og søker som en gal på nettet, etter ledige stillinger og forbereder din CV med gode ord om ferdigheter, og bruker utallige stressende timer i et endeløst univers av søknader.

Jeg husker min første tid som nyutdannet sykepleier. Jeg var så heldig at jeg fikk sommerjobb hvor jeg ville, og selv om jeg «bare» fikk korte vikariater det første halvåret som nyutdannet, var jeg utrolig heldig.

Etter et halvår som ferdigutdannet var jeg også så heldig at jeg fikk drømmejobben i fast stilling på sykehus, hele 75 prosent tilsetting på tross av min ferske karriere. Men jeg følte selvfølgelig at jeg fortjente denne stillingen. Jeg hadde strevd i tre harde år på sykepleierutdanningen og hadde jobbet hardt som sykepleier i korte vikariater, og var avhengig av å ta på meg ekstravakter hver helg for å tjene penger og erfaring. Nå står jeg igjennom mitt andre år som sykepleier og jeg vil gjerne komme med en oppfordring til deg som er nyutdannet og til dine kolleger på din arbeidsplass.

Til deg som er nyutdannet: ikke sett for store krav til deg selv. Når du er nyutdannet, har du så mange forventninger til deg selv, noe som selvfølgelig er bra på mange måter. Så lenge du reflekterer over din måte å arbeide på, kommer du langt. Men det blir helt feil når du konstant straffer deg selv over alt som gikk for «sent» de første dagene på jobben. Den første tiden bruker du ikke bare mye tid på å lære deg og bruke det du har lært på skolen. Bare det med å finne frem til arbeidsplassen, finne frem til garderoben din eller til kontoret ditt, tar mye tid. For og ikke snakke om de mange timene du bruker på å lære deg arbeidsplassens mange rutiner: når det er lunsj, når det er kontortid, hvor du finner diverse instrumenter og saker og ting som du trenger osv. Og hva med alle dine nye kolleger? Alle vet hva du heter, du er «den nye», men du vil mest trolig bruke tid på å finne ut hvem disse forskjellige menneskene på din arbeidsplass er og hvilken rolle disse har. Og mens vi er inne på kolleger. Du vil ALLTID finne noen du ikke kommer like godt over ens med som andre, dette er helt normalt og noe du fint bare må finne deg i. Men det er viktig at kolleger som dette ikke ødelegger for din utvikling og at du ikke «tar innover deg» for mye av denne negativiteten du noen ganger vil møte. Slik er det også i det daglige, og en del av det generelle du vil møte i livet. Anse deg selv som viktig, du er en tilførsel av arbeidskraft og ikke en belastning!

Til dine kolleger og arbeidsplassen: jeg kan ikke få sagt ofte nok hvor utrolig viktig det er for en nyutdannet hvordan du som kollega og sjef møter denne personen. Hvordan det første håndtrykket ditt får denne personen til å føle seg velkommen og hvordan denne personen blir mottatt, har så enormt mye å si for utvikling av en forhåpentligvis mangeårig karriere. Hvordan ville du selv ha følt deg hvis noen gav deg en kald skulder?

Som nyutdannet møtte jeg slike mennesker i jobbsammenheng, og det er svært vanskelig når du allerede er noe usikker på deg selv. For jeg kan med stor sikkerhet fortelle deg hvor overveldende det er å bli møtt med sine egne forventninger, nye rutiner, følelsen av å måtte prestere, følelsen av å nå få ansvar og møtet med mange nye mennesker som skal bli kollegene dine. Man har noen søvnløse netter hvor man ubevisst planlegger dagen etterpå. Det er tider hvor du føler for å gi opp. Hvor tårene sitter løst og du ikke helt skjønte hvorfor du valgte dette yrket. At man da i tillegg skal bli møtt av sure kolleger som kommer med upassende kommentarer og gir en kald skulder, vil da være helt umulig for noen og direkte sårende og nedsettende. Du har selv vært ny, og du husker helt sikkert hvordan denne perioden var for deg. Vær imøtekommende og støttende, å jobbe med en usikker kollega i stressende situasjoner vil til tider føles vanskelig, men denne usikkerheten vil vedvare om du ikke støtter opp om de nye.»

Les også: Når praksis blir personlig

Jeg har hatt en stigende kurve av gode opplevelser.

Berit Synnøve Eide, sykepleier