Nyheter
Publisert
En hjelp til å hjelpe de minste
For å kunne hjelpe barn som utsettes for vold, må fagfolk jobbe sammen, sier Ole Greger Lillevik, som er aktuell med boka «Vold mot barn».
Ole Greger Lilleviks engasjement for temaet «vold i nære
relasjoner» startet i Ofoten.
– Langt på vei er vel livet fylt av tilfeldigheter. Som
nyutdannet sykepleier begynte jeg å jobbe i voksenpsykiatrien i
Ofoten. Jeg ble fort klar over at mange av pasientene både hadde
voldserfaring og sterke traumeopplevelser. Denne erfaringen kan
kanskje sies å være starten på mitt engasjement mot vold og
seksuelle overgrep i nære relasjoner.
Nå er Lillevik psykiatrisk sykepleier og førstelektor ved UiT
Norges arktiske universitet campus Narvik. Sammen med
medredaktørene Kate Mevik og Oddbjørg Edvardsen har han gitt ut
boka «Vold mot barn».
På tvers
Boka, som er gitt ut på Gyldendal forlag, inneholder nyttig
kunnskap fra mange bidragsytere innen forskjellige sektorer som
politi, barnevern, helsevesen og skole.
– Jeg tenker at det er en forutsetning for å kunne hjelpe.
Hvis kun én etat går inn i en voldssak, kan viktige ting lett bli
oversett. Dette er et komplekst fagområde. Derfor må fagprofesjoner
tenke både tverrfaglig og tverretatlig i arbeidet med å hjelpe barn
som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, sier
Lillevik.
Praktisk
Boka er delt inn i to hoveddeler. Del én tar for seg
teoretiske og juridiske temaer, mens del to er viet praktisk arbeid
i møte med voldsutsatte barn.
Leserne får gjennom tolv kapitler innblikk i alt fra juss til
hvordan man skal snakke med barn og lære å se det man ofte ikke
ønsker å se: barn som utsettes for vold eller seksuelle overgrep. I
tillegg byr boka også på utsagn fra hovedpersonene selv, nemlig
barna:
«En julaften tråkket han, eller rettere sagt hoppet, på
presangen min, og kastet den i søpla før jeg fikk åpnet den.
Herregud, jeg var jo bare 9 år».
– Jeg vil at sykepleiere skal utvikle et blikk for å forstå.
Og alle profesjoner som jobber med barn, må utvikle et repertoar
for å handle når magefølelsen kommer og vi mistenker at et barn
utsettes for vold eller overgrep, eller når vi bare er bekymret for
hvordan et barn har det, sier Lillevik.
Kunnskap og fakta er hovedingrediensene som skal til.
Nyttig
Lillevik påpeker at alle kapitlene i boka er sykepleiefaglig
relevante, men trekker særlig frem ett som han mener
sykepleierstudenter kan ha konkret nytte av. Det er skrevet av
barnelege Arne Kristian Myhre og heter «Hvordan se det vi ikke
ønsker å se».
– Her er det mye nyttig lesning med mange praktiske
eksempler.
Lillevik er likevel noe beskjeden om bokutgivelsen. Han vil
ikke påstå at det er denne boka alene man skal lese for å få
innsikt i tematikken.
– Jeg håper studenter i flere profesjoner finner boka
interessant og at den dukker opp på pensumlister for ulike studier.
Men den er kun ett av bidragene innen et temaområde hvor vi trenger
mange. Det finnes en del god litteratur på emnet, og flere bøker
vil komme til etter hvert, sier han.
Nettkurs
I 2014 var han med på å lage nettkurset «vold og seksuelle
overgrep mot barn».
– Det er egentlig utviklet med tanke på ansatte i skoler og
barnehager, men jeg bruker det også når jeg underviser
sykepleierstudenter, sier han.
Tips
– Har du noen enkle råd til sykepleiere og helsearbeidere som
jobber med barn om hva de bør være ekstra oppmerksomme
på?
– Barn som ikke har det godt kan vise det på mange måter.
Sinne, utagering eller bli stille og tilbaketrukket. Vold kan gi
seg utslag i et spekter av reaksjoner. Hvis barn endrer atferd over
kort tid, kan det være et signal om at ikke alt er som det skal.
Eller når barn virker forvirret. Vi må være oppmerksomme på det
forvirrede barnet. Da bør vi voksne stoppe opp.
Lillevik understreker at vi voksne må tørre å
spørre.
– Men ikke still lukkede spørsmål som: Har du det bra?
Hans erfaring er at dersom du vil ha barn til å snakke om
hvordan de har det, må spørsmålene være åpne.
– Si til barnet at du ser dem, og at du lurer på om alt er
bra. Be dem «fortelle» deg hvordan de har det, sier han.
Videreutdanning
Lillevik har jobbet med høyere utdanning siden 2001, og
allerede i 2007 begynte han utviklingen av en videreutdanning med
temaet «vold i nære relasjoner». I 2008 var studiet en realitet ved
Høgskolen i Narvik (nå UIT Norges arktiske universitet, campus
Narvik). Han har også jobbet fram en videreutdanning i
krisehåndtering og traumebehandling. Den startet opp i 2013, og
begge disse utdanningen driftes i nært samarbeid med Regionalt
ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Nord og løftes nå opp på masternivå.
– Jeg har kikket litt på fagplanene rundt om på
sykepleierutdanningene, og omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep
mot barn er underkommunisert, sier han.
Blitt flinkere
Siden Bjugn-saken på 90-tallet har det skjedd mye, og Lillevik
har merket seg at det nå er lettere å få gehør for arbeidet mot
vold og seksuelle overgrep mot barn.
– Bjugn-saken lærte oss mye. Ikke minst om det å snakke med
barn om hva som har skjedd. Åse Langballe, som også har bidratt i
boka, utviklet en samtalemetode sammen med Kari Trøften Gamst som
nå brukes av både politi, skole, helsevesen og barnevern, sier
han.
– I tillegg er helsepersonell og andre i hjelpeapparatet også
blitt flinkere å melde inn saker.
Bjugn-saken lærte oss mye. Ikke minst om det å snakke med barn om hva som har skjedd.
Ole Gregor Lillevik
Annonse
Annonse
0 Kommentarer