Syk økonomi

Sykehusenes situasjon er ifølge Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU, kort oppsummert som følger:

Det er blitt trangere tider. Produksjonsveksten er jevn, men ikke spesielt høy. Og det spares for harde livet for å kunne bygge nye bygg.

- Produktivitetsveksten tar delvis unna for økte behov, men ikke alt. Det står en kø av dyre legemidler og presser på, samtidig som hver tiende nordmann nå har privat helseforsikring, ifølge Magnussen.

Innlegget dannet bakteppet for debatten "Syk sykehusøkonomi" som Norsk sykepleierforbund og Legeforeningen hadde invitert Torgeir Micaelsen (Ap), Kjersti Toppe (Sp) og Kristin Ørmen Johnsen (H) til Litteraturhuset for å diskutere fredag. Anne Grosvold var ordstyrer.

Regnbuens farger

- Dere representerer partier som har sittet i regjeringer i alle regnbuens farger siden 1935. Dere er derfor kollektivt ansvarlige for den sykehuspolitikken som føres i dag, sa Eli Gunhild By.

Hun sa derfor klart fra at hun ikke ønsket en debatt hvor politikerne skylder på tidligere regjeringer, men en debatt om hva politikerne faktisk vil gjøre for å friskmelde sykehusøkonomien.

By poengterte også at denne regjeringen har satt rekord i bruk av oljepenger, men at det ikke er gjenspeilet i sykehusene. Det er ifølge By andre som har dratt nytte av det.

- Vi som tar ansvar for pasientene, krever at politikerne tar ansvar for for at velgerne får det helsevesenet de ønsker, sier hun.

2-delt helsevesen

Marit Hermansen fra Legeforeningen tror strikken er strukket langt nok når det gjelder hva man klarer å få ut av de menneskelige ressursene som finnes. 

- Drar vi det lenger blir konsekvensene dårligere kvalitet og tillitsbrudd. Sammen med folks økte kjøpekraft, kan vi få et todelt helsevesen hvor det er lommeboka som bestemmer hvilket tilbud du får.

Hun viste til en undersøkelse Legeforeningen har gjort, hvor halvparten av befolkningen tror helsevesenet vil bli mer egenfinansiert fremover.

- Samtidig sier 80 prosent at de helst vil ha et godt offentlig helsevesen og de vil at politikerne skal prioritere det, sier hun.

- Økonomien er ikke syk

Direktør ved St.Olavs Hospital, Nils Kvernmo, er ikke enig i at sykehusøkonomien er syk.

- I hvert fall ikke fra et bedriftsøkonomisk perspektiv, sier han. 

Det betyr likevel ikke at "alt er vel" ved St.Olavs Hospital.

- Nivåene i sykehusene må snakke samme språk når det gjelder oppgaver som skal gjøres og ressursene som finnes for å få dem gjort. Dersom ikke dette henger sammen kan det oppstå tillitskrise, sier han.

Han sa også at sykehusene må få en større del av de offentlige midlene.

Politkerne svarer

Ingen av politikerne i debatten sa seg enig i at sykehusøkonomien er syk. Men Kjersti Toppe (Sp) innrømmet at sykehusene trengte mer penger.

- Det er sykehuspolitikken og organiseringen som er syk. Høyt belegg gir høy produksjon. Det ser bra ut i statistikken, men kvalitetsmessig er det skummelt. Samtidig driver legene med pasientarbeid i 40 prosent av arbeidstiden. Hele systemet må forenkles, mener hun.

Torgeir Michaelsen (Ap) mener det ikke er så enkelt at man bare kan bevilge mer penger. Han tror vi må belage oss på at det ikke vil bli så mye bedre.

- I dag er det slik at enkelte pasienter synes det er mye rot og surr. De opplever at de ikke blir møtt på den måten de burde og de synes ikke de får den tjenesten de vil ha raskt nok. Jeg sier ikke at det er noen sin feil, men det presser frem misnøye som gjør at de som har penger, vil kjøpe seg tjenester utenfor det offentlige, sier han.

Anne Grosvold svarte da:

- Jeg legger skylden på dere. På politikerne. Når dere hører at leger og sykepleiere løper fortere og fortere og det går på kvaliteten løs. Da er det vel bare å bevilge mer penger?

- Jeg kan godt gå med på at norske sykehus skal få en større andel av BNP, men det vil fremdeles ikke løse alt, sier han.

Nå er det en uke igjen til statsbudsjettet legges frem. Om det blir mer penger til sykehusene, gjenstår å se.