Rusbehandlingens resultater
Når jeg ser på den helhetlige situasjonen til de rusavhengige med dødelighet, boligmangel, kroniske sykdommer og tilbakefall etter behandling finner jeg grunn til å være pessimistisk til rusreformens resultater, skriver Kenneth Arctander Vatnbakk Johansen.
Det som skjer i spesialisthelsetjenesten kaller vi rusbehandling. Det som skjer i kommunene kaller vi oppfølging, mens det politiet og domstolene foretar seg er kriminalomsorg. Det meste av dette går også inn under det vi løst kaller «rusomsorg». La oss se på alt dette ved å låne det Hegelianske konseptet: «totalitet». Zizek bruker begrepet når han forklarer hvorfor den europeiske unionen er slik den er nettopp fordi det er slik den er ment å være. Mange hevder EU i utgangspunktet er bra – sett bort fra sitt «demokratiske underskudd». Ifølge Zizek er dette demokratiske underskuddet sentralt ved EUs funksjon. Følgelig må man evaluere organisasjonen i sin totalitet for å kunne reise en helhetlig kritikk av den. På samme måte kan vi definere den samlete behandlingen samfunnet foretar seg overfor folk med rusproblemer som rusbehandling. På den måten kan vi rette noe som likner på en kritikk mot behandlingens virkemidler og resultater i sin helhet. For de rusavhengige lever og dør i denne helheten.
Ingen grunn til optimisme
Selv når vi kun ser på rusreformens etterlevelse av formålet om å bedre resultater av behandlingen som skjer i sykehussektoren, er det ingen grunn til optimisme. Tolv år etter har vi ikke noen systematiske resultatmålinger. Og det har ikke vært noen «drive» blant oppdragsgivere eller behandlingsinstitusjoner om å måle resultater. Kanskje er de redde for hva de vil finne. Noen institusjoner har gjort etterundersøkelser av brukerne sine og generelt sett kan vi si at det går bra med rundt halvparten av dem som har gjennomført behandlingen hos dem. Samtidig vet vi at det er ganske mange som dropper ut og at dødsrisikoen da forhøyes seksten ganger.
Tallenes tale
Og når vi anlegger totalitetsperspektivet kan vi virkelig la oss selv bli tatt av pessimismen. Cirka halvparten av ruspasientene mangler bolig ved avsluttet behandling. Det samme gjelder for brukere av lavterskeltilbud. Gjennomsnittlig dør 264 personer av overdoser årlig. Og med mortalitets- og behandlingsmultiplikasjoner estimerer man at det finnes cirka 9000 såkalte høyrisiko opiatbrukere og cirka 8000 sprøytebrukere. Mange tusen rusavhengige lever ubehandlet med den kroniske leversykdommen hepatitt C. De siste fem årene har vi bøtelagt narkomane i Oslo og Bergen for 48 millioner kroner, og de siste 10 årene har vi økt arrestasjon for små kvanta med 43 prosent. Dette er et resultater.
Vel vitende om at jeg avslutter spalten min her hos sykepleien i et negativt tonefall vil jeg innstendig be om at vi tar innover oss den elendige klasseposisjonen rusavhengige har i samfunnet vårt, og at vi anlegger en helhetlig strategi som kan sikre en bedre hverdag for denne gruppen og at vi gjør de investeringene som må til.
0 Kommentarer