Måling gir mening for sykehjemsansatte
Ansatte på sykehjem havner fort i en kryssild mellom nådeløse effektiviseringskrav og faglige verdier. Det takler mange helt fint.
Nye krav om kontrollrutiner, målinger, dokumentering, standardisering og effektivisering har de siste tiårene satt sitt preg på arbeidshverdagen ved mangt et norsk sykehjem.
– Det kunne føles som å kjempe mot vindmøller, forteller sykepleier Margrethe Kristiansen.
Etatslederen for sykehjem i Tromsø kommune har selv nærmere 25 yrkesaktive år i felten bak seg. Hun har derfor kjent på kroppen hvordan markedsorienterte styringsmodeller kan utfordre sykepleiens profesjonslogikk og faglige kvalitetskrav.
– Vi sykepleiere kommer gjerne til dette yrket med et sterkt faglig perspektiv. Vi ønsker å yte best mulig hjelp til alle, men møter en virkelighet med mange begrensninger og krav. Det kan være en prøvelse.
4. november disputerte Kristiansen for sin doktorgradsavhandling der hun ser på hvordan ansatte ved norske sykehjem faktisk forholder seg til krysspresset de utsettes for fra tilsynelatende motstridende styringskrav.
New Public Management
Mye er sagt, skrevet og ment om New Public Management (NPM) siden denne type tankegang for alvor inntok norsk offentlig sektor på 80-tallet.
Kort fortalt dreier det seg om å ta prinsipper fra privat og kommersiell virksomhet inn i det offentlige for å effektivisere driften og kontrollere ressursbruken.
Gjennom ulike målingsverktøy, konkurranseutsetting, stykkprising og internfakturering er tanken at unødig byråkrati, tidstyver og sløsing skal skrelles vekk.
– Det er viktig å påpeke at NPM ikke bare handler om økonomistyring, sier Kristiansen.
– Filosofien bak går på at man skal kunne effektivisere gjennom å styre mer rasjonelt, slik at tjenestene blir best mulig ut fra hvilke ressurser som er tilgjengelig.
Finner balansen
Hva skjer så når ideer fra NPM inntar sykehjemmene? Når styringsverktøy, som i utgangspunktet er utviklet for kommersiell virksomhet, skal tres over noe så komplisert som helse og omsorg?
I sin doktorgradsavhandling har Kristiansen blant annet dybdeintervjuet 18 ansatte ved tre ulike sykehjem i Troms fylke.
Selv om hun møtte frustrasjon der ute, er hovedkonklusjonen at de ansatte faktisk får det til å fungere.
– De finner en balanse, utvikler nye mestringsstrategier og skaper ny mening i arbeidet, forteller Kristiansen.
Sårbar og kompleks tjeneste
– Det er viktig å huske at sykehjemssektoren er en sårbar og kompleks tjeneste som forvalter store ressurser. Med det følger et ansvar for å bruke ressursene fornuftig og kontrollert, sier Kristiansen.
NPM-inspirerte reformer har klemt mange sykehjemsansatte inn mellom barken og veden – mellom profesjonsetikk og markedslogikk.
Kravene som stilles kan ofte oppleves som direkte motstridende, men Kristiansen ser altså at sameksistens er mulig.
– Mange som har studert dette tidligere, da gjerne fra et profesjonsperspektiv, hevder at ansatte velger å ignorere styringskrav de føler kan gå på bekostning av det faglige, sier Kristiansen.
– Jeg ser derimot at de i stedet tar slike krav inn som del av profesjonslogikken.
Dokumenterer det faglige
Som eksempel trekker hun frem hvordan økte krav om dokumentasjon og målinger utnyttes av de ansatte til å synliggjøre faglige oppgaver.
Sykehjemsansatte hun intervjuet, fortalte at de begynte å dokumentere mer av hva de faktisk gjorde og hvor mye tid de brukte.
– Det var ikke bare fordi de ble pålagt det, men også fordi de slik kunne fremheve egen faglig innsats. Som en avdelingsleder formulerte det: «Politikere forstår jo uansett bare tall.»
Det som ikke kan måles
Hvorvidt NPM-inspirerte reformer faktisk fungerer etter målsettingen, er et mildt sagt omdiskutert tema. Det er også mye uenighet om hvilke typer virksomheter som lar seg styre og effektivisere etter markedsorienterte prinsipper.
– Jeg mener NPM-logikken ikke kan benyttes på alt. Den kan være hensiktsmessig ved for eksempel snøbrøyting, men har sine begrensninger når man forsøker overføre den til noe så komplisert som sykehjemsdrift, sier Kristiansen.
I kontrast til sykehus, skal et sykehjem ivareta hele brukeren over tid. De skal for eksempel ta hensyn til sosiale og private perspektiver.
– Mye av dette er svært vanskelig å måle. Alt lar seg ikke styre, og man må akseptere at det alltid vil være en spenning mellom fag og økonomi.
Frustrasjon og forståelse
Med tanke på stadige medieoppslag om kritikkverdige forhold og begrensete ressurser ved norske sykehjem, skulle man tro effektiviseringsreformer jevnt over ble møtt med kraftig motstand.
Kristiansens inntrykk var derimot at selv om ansatte kunne være frustrerte, så evnet de å skape en forståelse for nødvendigheten av innstramminger og kontroll.
– På sykehjem jeg besøkte med knappe ressurser, pratet man om det og jobbet sammen for å finne løsninger.
Kristiansen forteller at ansatte fikk ny forståelse for arbeidet sitt når de måtte forholde seg mer til målinger og dokumentering.
– Jeg mener det er viktig at profesjonsutøvere, som sykepleiere, også får innsikt i det organisatoriske arbeidet, sier hun.
– Vi kan ikke bare si at «det her går ikke». Vi må være med i diskusjonen om forvaltning av knappe ressurser for å kunne fremme profesjonslogikken i krevende tider.
Tillitsreformer
Kristiansen har registrert at det nå – muligens som et svar på begrensningene innen NPM-tankegangen – kommer en bølge av såkalte tillitsreformer.
Her er målet å øke kvalitet, tillit og trivsel i offentlige virksomheter, gjennom effektiv forvaltning av ressursene.
– Jeg tror ikke det er mulig å finne den helt optimale løsningen, sier Kristiansen.
– Det er likevel viktig at man uansett er bevisst hvordan man utnytter ressursene man har, slik at styring blir et underordnet virkemiddel og ikke en tvangstrøye.
0 Kommentarer