Lærer ungdom å småsnakke

– Jeg er imponert over hviket potensial som bor i ungdom.

Fakta

Bodil Bakkan Nielsen, psykisk helsevern

Arbeidsplass: Farsund kommune og Sørlandet sykehus

Utdanning: Videreutdanning i psykisk helsearbeid

Sykepleiere som jobber med psykisk/psykiatrisk helsearbeid og rusproblematikk kan ha videreutdanning. Den er nå organisert som en tverrfaglig videreutdanning for helse- og sosialarbeidere. Andre utdanninger kan også ha emner i psykisk helsearbeid innbakt.

De kan jobbe med i den kommunale helse- og sosialtjenesten, på poliklinikker og sykehus. De kan jobbe mot speielle grupper som barn, ungdom, eldre og innvandrere.

Mitt arbeid består i å utrede og behandle barn og ungdom for psykiske problemer. Jeg har blant annet tatt initiativ til et nytt tilbud som jeg har kalt small talk-gruppe, og jeg er leder for flere ungdomstilbud, som kick off- og SMIL-grupper. Sistnevnte er et lærings- og mestringstilbud for barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer.

Tilbudene retter seg mot ungdom mellom 13 og 18 år. Small talk-gruppen handler om å trene seg på å småsnakke.

Mange ungdommersliter med å etablere vennskap, og med overgangen fra et miljø eller en skole til et annet. I tillegg har flere sosial angst eller er deprimerte. Tilbudet er også tenkt rusforebyggende. Det er et lavterskeltilbud, slik at ungdommene bare kan ta kontakt og møte opp.

Samlingene varer i halvannen time annenhver uke, og gruppene består som regel av fire til åtte personer. Vi snakker om kroppsspråk; hvordan viser du med øyekontakt eller et smil at du er interessert? Hvordan innleder du en samtale? Hvilke signaler sender vi ut, og hvordan kan vi trene på disse? I tillegg har vi rollespill, og ungdommene gjør øvelser på tomannshånd.

Flere har meldt tilbake at de er blitt mindre engstelige, for eksempel for å rekke opp hånden og snakke høyt i timene. Vi har jobbet med å lytte og stille spørsmål med utgangspunkt i nøkkelord, som for eksempel musikk og trening.

Vi har også vært inne på temaer man ikke skal snakke om, for eksempel fotball, til dem som ikke er interessert i det. Alle gruppene får tilbud om en leir med mening; en uke på kick off-leir. Det er fint å se utviklingen fra første dag, hvor mange ikke tør å snakke og bare vil hjem, til siste dag med «åpen scene» der ungdommene opptrer med dikt og sang.

Jeg lærer mye av ungdommene jeg jobber med, men jeg får også mitt pass påskrevet! Mange ungdommer har store utfordringer i livet sitt. Likevel reiser de seg. Jeg er imponert over hvilket potensial de har og hva de greier med litt støtte. En bakside ved jobben er alt som skal dokumenteres; tidspresset er stort og dette går utover jobben.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 13/2014.