fbpx Loser ledere Hopp til hovedinnhold
Min jobb som arbeidsgiverlos

Loser ledere

– Jeg jobber for et åpent og inkluderende arbeidsmiljø på arbeidsplassen.    

Fakta
Nina Hammeren Leistad, arbeidsgiverlos

Arbeidsplass: NAV Arbeidslivssenteret Oppland
Arbeidsgiverlos kan jobbe i NAV eller som private konsulenter.

Utdanning: Bachelor i sykepleie, psykiatrisk sykepleie
Krever ingen speiell videreutdanning, eventuelt i ledelse eller helselederutdanning
 

Min hovedoppgave er å støtte ledere som har ansatte med psykiske problemer eller rusproblemer. Dette skal både bidra til at den ansatte inkluderes på arbeidsplassen og til at ledere tar inn flere med slike problemer. Altså et lavterskeltilbud til bedrifter, slik at de ivaretar egne ansatte med psykiske problemer på en best mulig måte. Min bakgrunn som psykiatrisk sykepleier, behandler og leder kommer godt med i dette arbeidet.

En del virksomheter har inngått en samarbeidsavtale med NAV om å jobbe for et inkluderende arbeidsliv (IA). De får en egen kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter som skal veilede i IA-arbeidet og bidra til at virkemidler blir iverksatt. Min funksjon er et supplement til arbeidet den IA-ansatte gjør.

Arbeidsdagen består ofte av å følge IA-rådgiverne ut til bedriftene. I bedriftene veileder vi lederne og snakker med dem om psykisk helse på arbeidsplassen; både på individnivå og systemnivå. På individnivå gir vi råd om tilrettelegging for personer som sliter psykisk, for eksempel ved tilbakekomst etter en sykmelding. På systemnivå veileder vi med tanke på hvordan leder kan fremme god psykisk helse på arbeidsplassen og forebygge sykmeldinger.

Vi jobber mye med forebygging, for eksempel ved å kurse ledere, verneombud og tillitsvalgte, men blir også kontaktet i konkrete saker. For eksempel har jeg nettopp jobbet med en institusjon der en av de ansatte har ADHD, noe som førte til slitasje i personalgruppen. Det var IA-rådgiver som tok kontakt med meg, og vi diskuterte i første omgang om dette var en sak som lå under mitt mandat. Da vi kom frem til at det var tilfelle, tok vi et møte med avdelingsleder, verneombud og fagansvarlig. Vi reflekterte rundt problemstillingen og kom fram til en rekke tiltak. Jeg foreslo noen verktøy som kunne være til hjelp for leder, både i samtaler med den ansatte med ADHD og med de øvrige ansatte.

Tiltakene vi foreslår i de konkrete sakene varierer. Som vi sier: «Ingen er like, alle er unike». Dette gjelder også mennesker som sliter med psykiske problemer. Ofte er fysisk aktivitet et godt tiltak. Men det er først og fremst samtalen som er en nøkkelfaktor i arbeidet mitt. Her er trygghet, forutsigbarhet og åpenhet viktige stikkord. Det er viktig at ansatte som sliter blir sett på en god måte og får positive tilbakemeldinger.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 5/2014.
 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse