Ingen «drittjobb»

Det er imponerende hva vi kan få til på vår avdeling med det tekniske utstyret vi har. Pasienter som tidligere måtte opereres kan nå få utført behandlingen med endoskopi. Noe annet jeg liker godt med jobben er det brede spekteret av pasienter som kommer inn. Alt fra akutte til ikke så akutte blødninger, leversvikt, utredningspasienter, kronikere og pasienter med diagnoser som ikke har mage–tarm-relasjon. 

Min jobb er delt mellom sengeposten og poliklinikken, jeg jobber 50 prosent begge steder. Arbeidsoppgavene er forskjellige, selv om mange av pasientene er de samme. På sengeposten begynner dagen med rapport og fordeling av pasienter. Deretter følger faste gjøremål som for eksempel previsitt og visitt, oppfølging av pasienter og medisinutdeling. En av mine oppgaver er knyttet til behandlingen av IBD-pasienter, som er pasienter med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Disse pasientene får intravenøs behandling cirka hver åttende uke på en dagstue på avdelingen. I tillegg til å gi dem behandling er det min oppgave å følge dem opp.

Poliklinikken har helt andre rutiner enn sengeposten. Her begynner vi hver dag med å dekke opp på behandlingsrommene. Deretter har vi samling hvor vi går gjennom dagens program og fordeler oppgavene. En del av undersøkelsene vi utfører på poliklinikken kan oppleves ubehagelige for pasienten. Noen av de vanligste prosedyrene er kolonskopi, gastroskopi, leverbiopsi, peg-innlegging og ercp-er. Det hender pasientene gir uttrykk for at de synes synd på oss som jobber her. «Uff, for en drittjobb», er det noen som bemerker. Men slik opplever ikke jeg det. Jeg synes jeg har en veldig utfordrende og spennende jobb.

På poliklinikken tar jeg imot pasientene og forbereder dem på undersøkelsen. Noen av pasientene er ofte slitne og utmattete når de kommer inn fordi de har fastet og tømt tarmen. Mange av dem gruer seg veldig. Under behandlingen assisterer jeg legen, tar vare på pasienten og rydder opp etterpå. Vi tar også imot pasienter til rene sykepleiekonsultasjoner.

Jeg gir mye av meg selv i denne jobben. Og det er mange ting å passe på hele veien. I tillegg er jeg ganske ny på polikinikken og har derfor mye å lære. Da er det godt å ha dyktige og fleksible kolleger. Det er gøy å gå hjem fra jobb og vite at jeg lærte noe nytt i dag også! 

På sengeposten er det alltid fullt, og som oftest ligger det noen pasienter på gangen, en uverdig situasjon for dem – og vanskelig for oss. Det gjør at jeg ofte føler jeg ikke får snakket nok med alle pasientene mine. Det er veldig travelt, men stemningen på jobb er positiv, og det betyr mye

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 13/2012