Med nennsom hånd

Når vinteren kommer, kan det bli travelt. Mange med eksem og psoriasis har det bedre om sommeren. I løpet av en vinterdag kan vi ha opptil 90 pasienter innom til lysbehandling. 

Dagene er uforutsigbare, og det liker jeg. Jeg steller sår, bader og smører, observerer, underviser, veileder, gir infusjoner og injeksjoner. Mange oppgaver er selvstendige, men jeg assisterer også legene, for eksempel ved biopsitaking eller laserbehandling. 

To ganger i året tar vi inn barn som skal behandle fødselsmerker i narkose. Da samarbeider vi med anestesien og flytter laserutstyret over i operasjonsavdelingen.

 
Vanligst er leggsår, eksem og psoriasis. Men jeg ser også pasienter med ekstrem svetteproblematikk og forskjellige blemmesykdommer der huden kan løsne i store flak. 

Hudsykdommer er veldig synlige. Det er ikke ofte man ser mennesker med syk hud på stranden. Mange isolerer seg. Mye av jobben handler om å hjelpe dem til å leve så normalt som mulig. Det kan være alt fra å lære dem å sette injeksjoner til å lytte, støtte og formidle kontakt med andre som kan hjelpe.

Mye tid går med til lysbehandling. Mange av pasientene kommer to-tre ganger i uken, så vi blir godt kjent.

Jeg kommer veldig nær pasienten. Mange må smøres fra topp til tå. Ikke alle synes det er like greit å kle av seg. Det er sårbart å vise fram syk hud. Noen vil først ta av seg på beina, bli smurt, kle på seg og så ta av seg et annet sted på kroppen. Da gjør jeg som de ønsker. Andre synes det er helt greit å ta av alt med en gang. 

Å behandle for eksempel en psoriasis som er ute av kontroll, er tidkrevende. Også da er målet at pasientene skal henge mest mulig med i det normale livet med skole og jobb. Derfor har vi for eksempel langåpent på lysbehandlingen to kvelder i uken. Det er populært.

At jeg begynte å jobbe med hud, var tilfeldig. Men jeg har aldri angret. Pasienter sier de merker at vi trives på jobb.

Jeg liker godt å gi Remicade. Det er en biologisk behandling vi gir som infusjon over en time. Stort sett er det psoriasispasienter som får det, vanligvis en gang hver åttende uke. Legen klarerer dem for behandling, så blander jeg medikamentet, stiller inn pumpen og observerer pasienten under infusjonen og en time etterpå. «Nå var det greit å komme», sier mange når jeg tar imot dem. De ser at utslettet er på vei tilbake. Kort tid etter behandlingen kan utslettet være på vei bort. Livskvaliteten er bedret for mange av dem. Flere kan være i jobb. Å hjelpe disse pasientene er en takknemlig oppgave.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 11/2010