Har verdens beste jobb!

– Jeg elsker jobben min, faktisk.

Fakta

Katrine Langemyr Larsen, lungesykepleier

Arbeidsplass: Sykepleier ved lunge- og infeksjonsavdelingen ved Diakonhjemmet i Oslo.

Lungesykepleiere jobber på sykehus eller i kommunehelsetjenesten med å informere, veilede, behandle eller følge opp pasienter med lungesykdom og/eller respiratoriske problemer. Noen er kronisk syke, med for eksempel KOLS, andre mer akutt kritisk syke eller har lungekreft.

Utdanning: Bachelor i sykepleie, Videreutdanning i lungesykepleie

Det fineste jeg har opplevd på jobb var da en dame som hadde vært veldig syk, veldig lenge gikk ut gjennom døren på sine egne ben. Da følte jeg at jeg hadde bidratt med noe viktig.

Jeg er sykepleier på en travel avdeling. Jobben består i å ivareta pasientenes behov, dele ut medisiner, forberede utskrivelser, koordinere med bydelen hvis pasienten skal videre til en ny institusjon, og tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut, sosionom og lege.

Dagen min begynner med morgenmøte, her fordeler vi hvem som har ansvar for hvilke pasienter. Jeg er primærkontakt for noen pasienter, så da har jeg gjerne ansvar for disse og noen til. Deretter har vi det vi kaller «stille rapportering» hvor vi leser oss opp på pasientene; hvem er de, hvorfor er de lagt inn, hva trenger de og så videre. Dette tar lang tid for meg fordi jeg er såpass ny. Jeg synes det er vanskelig å vite hva som er viktigst, så jeg leser absolutt alt om pasienten. Og jeg leser rapporten fra siste vakt, behandlingsplanen og informasjon om hva som skal tas opp på visitten.

Deretter går jeg til medisinrommet og klargjør for medisinrunder. På medisinrunden hilser jeg på alle pasientene mine og prøver å få oversikt over hva jeg kan gjøre for hver enkelt. Jeg tar også målinger; blodtrykk, puls og oksygenmetning. Vi har et stort spenn når det gjelder alder på pasientene, fra 65 til 95, men de fleste er over 70.

Så er det previsitt. Her diskuterer vi med legene, medisinering og nye laboratorieprøver og forbereder visitten. På visittrunden bringer vi denne informasjonen videre til pasientene.

Jeg bruker mye tid på å få kontakt med pasientene. Jeg synes det er en viktig del av jobben, ja en selvfølge. Men jobben har også en viktig teknisk og administrativ funksjon, så det må være en balanse.

Dette er min aller først jobb; jeg har bare jobbet her i tre måneder. Tre dager etter at jeg var ferdig med utdanningen var jeg ivrig i gang. Det var veldig skummelt i starten. Jeg følte meg urutinert og usikker, og var redd for å gjøre fatale feil. Å sette venefloner var noe av det verste. Jeg kan fremdeles være redd for å gjøre feil med medisineringen. Men det går bedre og bedre for hver dag. Og jeg jobber på en avdeling hvor de er veldig flinke til å ta imot nye folk. Ingen blir oppgitt over dumme spørsmål, og alle er veldig inkluderende og hyggelige.

Jeg synes jobben har oversteget forventningene jeg hadde til den. Det er spennende med tverrfaglig samarbeid og jeg føler at jeg har kunnskap og kompetanse innenfor mange felt. Mer enn jeg trodde i starten.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 14/2009