Allsidig hjelper

Revmatikere har behov for støtte. De er ikke «bare kronikere», og det er viktig å se deres behov. Det som gjør meg spesielt egnet til nettopp denne jobben er at jeg er svært glad i mennesker. Samtalene og dialogen motiverer meg. Det gir meg mye å ha menneskelig kontakt, og jeg opplever at jeg får positiv feedback fra pasientene.

Pasienten kommer til jevnlige kontroller på revmatologisk poliklinikk på Diakonhjemmet. De har først en halv times samtale om grad av aktivitet, smerter og tretthet, og for å sjekke hvilken effekt medisinen har hatt. Jeg lytter til hva pasienten har å fortelle. Jeg kjenner på leddene, for eksempel på hender og føtter. I forkant har vi et register hvor pasienten selv fyller ut sitt funksjonsnivå, tretthet, smerter og aktivitet.

Samtalen med meg er viktig, og etterfølges av en halvtimes konsultasjon hos lege. Det går på løpende bånd. Jeg skriver inn senking og CPR, legger inn leddstatus, pasientens og min totalvurdering. Pasienter som starter opp med nye medikamenter får nøye informasjon, og lærer å bruke medisin samt å sette sprøyte.

Arbeidsdagene mine er allsidige og kontakten med pasientene skjer via konsultasjoner, vaktsykepleierfunksjon og via vår vakttelefon. Dagen starter alltid med et møte hvor vi fordeler oppgavene.
Jeg arbeider også med forskning. To dager i uken møter jeg pasienter gjennom et oppfølgingsprosjekt.

Jeg har videreutdanning i revmatologisk sykepleie med fatigue som spesialfelt. I fatiguekonsultasjonene tar jeg imot revmatikere med denne lidelsen, og konsultasjonene varer gjerne en time. Mennesker med leddgikt, psoriasisleddgikt og Bekhterev opplever mye smerte, men også tretthet. I denne sammenheng er fatigue en følge av den revmatiske sykdommen, men det er ikke det samme som ME (fatigue). Det er uansett godt for pasientene å høre at det er normalt med fatigue, og få bekreftet at de ikke er late.

Jeg hadde for eksempel en pasient hos meg som kom til kontroll for sin revmatiske sykdom. I samtalen kom det frem at hun var plaget av tretthet. Dette støttet jeg henne på, og forklarte at det var normalt når man hadde leddgikt.

Under samtalen fikk hun satt ord på hvordan denne trettheten var. Hun fikk også noen tips tilbake på hva hun kunne gjøre for at det kunne bli bedre. Da hun gikk ut fra kontoret, kom det et lettelsens sukk.
Jeg samarbeider med mange ulike yrkesgrupper og det er flott å arbeide tverrfaglig. Vi utfyller hverandre i det vi gjør for å dekke pasienten behov. Det er inspirerende at vi har forskjellig fokus og ulik innfallsvinkel og kunnskap. Det gjør at vi blir gode for pasienten.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 9/2010