Mitt andre hjem
– Selve drivkraften min er at produktene skal lette hverdagen for leger, sykepleiere og pasienter.
Jeg reiser mye rundt på norske sykehus og presenterer produkter. Jeg svarer på spørsmål om produktene og gir opplæring slik at de brukes riktig. Bedriften jeg jobber i har mange typer utstyr, men vi har fordelt ansvarsområder. Jeg har primæransvar for dialyseutstyr, drenasjeprodukter og såkalte «tiva-sett» (total intravenøst anestesiutstyr). Min brede erfaring fra Rikshospitalet gjør imidlertid at jeg brukes mye til både kursing, opplæring og informasjonsarbeid om så å si alt vi har av utstyr.
Helt siden jeg begynte som intensivsykepleier har
jeg tenkt at det kunne være interessant å jobbe i industrien. Det
er sikkert smart å kjenne til flest mulig spesialiteter, tenkte
jeg. Derfor jobbet jeg ved nyretransplantasjonsavdelingen,
thorax-intensiv, postoperativ og i tillegg tok jeg lederutdanning
og jobbet som avdelingssykepleier. Jeg er kjent for å engasjere meg
i det meste jeg kommer over, selv om jeg nok har roet meg litt med
årene.
Under arbeidet med «nye
Rikshospitalet» skjedde det mye. Jeg bestemte til
slutt at nå var tiden moden for å skifte beite etter 14 år ved
Rikshospitalet. Høsten 1997 sonderte jeg terrenget, og fikk flere
jobbtilbud. Jeg valgte et lite etablert firma med produkter jeg
visste var bra. 1. januar 1998 begynte mitt liv i industrien. Jeg
likte jobben fra første stund og følte jeg fikk brukt hele
spekteret av kunnskap. Samtidig lærte jeg også mye.
Å reise rundt fra sykehus til sykehus fikk meg til
å undres over de forskjellige kulturene ved hvert sykehus selv om
«sykehus-koden» er lik.
Antall reisedøgn var flere før. Nå har jeg rundt 30
overnattinger i året pluss dagsreiser. Anbudssystemene er en av
grunnene til at det blir mindre reising. I tillegg har de fire
regionale helseforetakene også gjort sitt til at det blir færre,
men større enheter å forholde seg til.
Jeg savner ikke å jobbe på ett bestemt sykehus ved
én avdeling. Det tenker jeg på som å være låst i en situasjon. Men
jeg savner sykehusmiljøet fra Rikshospitalet, det innrømmer jeg.
Men heldigvis får jeg oppleve lignende miljøer på mine reiser.
Sykehus er mitt andre hjem.
Det beste med jobben min er at jeg føler jeg
tilfører noe. Jeg leverer fagkompetanse sammen med utstyr jeg kan
gå god for. Jeg kan komme med gode råd og riktig utstyr for å lette
hverdagen for både brukere og pasientene. I hvert fall håper jeg
det er det jeg gjør. Tilbakemeldingene jeg får er gode, og jobben
og kontaktnettet mitt strekker seg over hele landet. At
arbeidsgiveren min også gir meg anerkjennelse føles godt.
Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 9/2012
0 Kommentarer