Stortingspolitikerne har oppdaget helsesøstre

Hva stortingspolitikerne snakker om, sier ikke nødvendigvis noe om hvilken politikk de fører. Men ordene de bruker, styrer den nasjonale politiske debatten.

Fra å være omtrent fraværende i debattene på Stortinget, har helsesøstrene de siste fire årene blitt nærmest trendy. De to siste årene har yrkesgruppen blitt nevnt i 169 innlegg fra Stortingets talerstol til sammen.

Det har vi funnet ut gjennom å søke i referatene fra stortingsrepresentantenes innlegg fra november 1998 og fram til i dag. Søket er gjort på nettsiden til den partiuavhengige organisasjonen «Holder de ord», og viser antall innlegg som har en eller flere forekomster av søkerordet.

Vi har søkt på «helsesøst*», for å få med ulike former av ordet, og fikk følgende figur:

Grafen viser at helsesøstre knapt ble nevnt før. Men i 2013 skjedde det en liten eksplosjon: 36 innlegg. Økningen fortsatte i 2014 til 77, og i 2015 var det «all time high» med 91 innlegg. I 2016 var det 78.

Hvis vi ser på prosentvis fordeling som viser hvor stor andel av alle innlegg fra Stortingets talerstol som omhandlet helsesøstre, viser det en fortsatt økning, også i 2016.

Spørreundersøkelse fra Sykepleien

Hva skjedde egentlig i 2013 som kan forklare dette skiftet?

Sykepleien utførte en spørreundersøkelse blant landets helsesøstre i 2013. Den viste at de ikke fikk tid til å gjøre sine pålagte oppgaver. Daværende helse- og omsorgsminister, Jonas Gahr Støre, fikk undersøkelsen av Sykepleien. Andre medier fulgte opp, og resultatet ble 180 millioner kroner for å styrke helsesøstertjenesten. Sykepleien fortsatte å følge opp saken og dokumenterte blant annet at midlene ikke ble brukt som de var tiltenkt, men gikk hos mange kommuner med i det store sluket.

Leder i Landsgruppen av helsesøstre NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, tror Sykepleiens artikler var et viktig bidrag, men at den økte populariteten av helsesøstre på Stortinget har flere årsaker:

• Helsedirektoratet utarbeidet en utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2010, som beskrev tjenesten inngående, blant annet ble det utarbeidet et normtall for hva som er en god bemanning.
• NSFs Kompetanseprogram «Helsesøster som samfunnsaktør» ble utviklet fra 2010 og flere år fremover. Landets helsesøstre fikk opplæring i alt fra politiske og administrative systemer, til hvordan de kunne bruke media til å vise tjenestens behov.
• Ungdommer selv har i mange år jobbet og demonstrert for en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste.
• I 2013 lanserte barneombudet sin rapport «Helse på barns premisser» med et eget kapittel om skolehelsetjenesten.
• I 2014 lanserte Landsgruppen av helsesøstre NSF sin rapport Trygg, tydelig og tilgjengelig.
• I 2015 ble helsesøsterbemanningen i skolehelsetjenesten kartlagt og publisert i Sykepleien Forskning.

Partiene

– Retorikken har blitt snudd til å dreie seg om barn og unge og deres familiers behov. Nå er alle partier enige om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten må styrkes. De er særlig opptatt av tilgjengelighet i skolehelsetjenesten fordi ungdom så tydelig ønsker seg det, sier Waldum-Grevbo.

Datasøket viser videre at de største partiene som Ap og Høyre har hatt flest innlegg fra Stortingets talerstol om helsesøstre, med henholdsvis 93 og 92 innlegg hver. Venstre kommer hakk i hæl med 88 innlegg. Ser vi på den prosentmessige fordelingen, altså hvor stor andel av alle innlegg et parti har holdt har nevnt helsesøstre, havner Venstre suverent på topp, med 0,72 prosent. Høyre og KrF tar andre og tredjeplass med 0,26 og 0,25 prosent.

Politikerne

Blant stortingsrepresentantene er det Trine Skei Grande som troner som dronningen av helsesøstre. Hun har hatt 27 innlegg om yrkesgruppen siden 99. Er hun klar over at hun er helsesøstrenes talskvinne nummer én?

– Nei, det var jeg ikke klar over, men det var en hyggelig beskjed å få, skriver hun til Sykepleien og fortsetter:

– Vi har over tid vært opptatt av helsesøstrenes viktige arbeid. Det snakkes mye om tidlig innsats og forebygging. Da er det viktig å huske på at helsesøstrene følger barna fra de er født til de går ut av skolen. Derfor har Venstre over flere år jobbet hardt for en skikkelig opptrappingsplan for skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og vi har kommet langt i denne perioden med over 600 millioner ekstra på statsbudsjettet.

Oppdaget helsesøstrene som skolebyråd

– Når fikk du øynene opp for helsesøstrene?

– Jeg har alltid vært opptatt av barns oppvekstvilkår og skolepolitikk helt siden jeg begynte med politikk. Men det var vel først når jeg var skolebyråd i Oslo for nesten 20 år siden at jeg så hvilken viktig funksjon og støtte de var for både elevene, deres familier og lærerne. I dag er det heldigvis økt kunnskap om hvor viktig forebygging og tidlig innsats er. Vi har ikke råd til å ikke styrke denne tjenesten, med tanke på hvor mye godt helsearbeid som ligger i den.

– Hvilke helsesøstersaker blir de viktigste fremover?

– Vi trenger flere helsesøstre på skolene. De kan lettere fange opp både helsemessige og psyko-sosiale utfordringer som en del elever har, og slik bidra til å få unge på riktig «track» slik at de ikke dropper ut. Vi vil gjerne ha helsesøstre med flere faglige bakgrunner også, da vi ser at det er et stort behov for mer kompetanse på blant annet psykisk helse i skolen. Flere helsesøstre er ved siden av gode lærere det viktigste vi kan gjøre for å forebygge «drop outs» og økt utenforskap. Både skolehelsetjenesten og helsestasjonene er veldig viktig for at vi skal lykkes med det.

Bemanningsnorm

Helsesøsterleder Waldum-Grevbo synes retorikken til de ulike partiene er ganske lik.

– Under Arendalsuka hørte jeg flere flere partier krangle om hvem som var best og først med å få flere helsesøstre på skolene, sier hun.

Regjeringen har hvert år økt potten som gis kommunene for å styrke tjenesten.

– Vippepartiene KrF og Venstre har i tillegg bidratt til at noen ekstra midler har blitt øremerket tjenesten. Ap har ikke vært for øremerking av midlene tidligere, men har blitt det i opposisjon. De går også inn for en bemanningsnorm i skolehelsetjenesten i sitt ferske program, i likhet med KrF og Sp. Det ønsker også Landsgruppen av helsesøstre NSF, sier Waldum-Grevbo.

Vi spør Trine Skei Grande hvorfor ikke Venstre vil ha en bemanningsnorm.

– Venstre har først og fremst vært opptatt av å få på plass og fått gjennomslag for en opptrappingsplan og sikret nesten 1 milliard mer til skolehelsetjenesten og helsestasjoner for denne perioden. Vi har stemt for å utrede en bemanningsnorm, men har ikke tatt endelig stilling til om vi bør ha det, svarer hun.