Vi fortsetter å publisere forskning på norsk
Når vi publiserer på norsk, blir forskningen tilgjengelig for alle norske sykepleiere, og vi beholder vår nære tilknytning til praksisfeltet og profesjonsutøvelsen, skriver Marit Leegaard.
Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus kom med et friskt innspill i Morgenbladet 31. mars, der han mente at forskningsartikler på norsk bør bannlyses fordi forskning per definisjon er internasjonal. Han hevdet videre at hvis man skriver på norsk, melder man seg ut.
Innspillet til Rice har provosert frem en debatt i norsk akademia som vi følger opp her i Sykepleien Forskning. Innspillet til rektor ved Norges største utdanningsinstitusjon for sykepleiere er provoserende fordi det virker unødvendig arrogant fra en som både er amerikaner og engelskspråklig i tillegg til å være språkforsker.
Norske artikler inspirerer
Dagbladet karakteriserte på lederplass Rices innspill som «akademisk tunnelsyn», der han ser bort fra at forskning ved høyskoler og universiteter skal være lett tilgjengelig for hele det norske samfunnet.
En av motkommentarene kom fra forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Han viste til Sykepleien Forskning som et eksempel på hvorfor det er viktig å publisere på norsk.
Vi har blant annet publisert studier som avdekket utbredt feilmedisinering i norske sykehjem. Dette ga forskerne muligheten til å få direkte kontakt med dem som ble berørt av problemet. Slik kan våre forskningsartikler bidra til å påvirke praksis direkte, og vi kan inspirere sykepleiere ute i klinikken til å utvikle faget videre.
Vi som har fullført en doktorgrad, vet hvor viktig det er å kunne formidle forskningsresultatene på en forståelig måte slik at samfunnet kan bruke resultatene. Forskere har tross alt fått bevilget forskningsmidler fra det samme samfunnet, og da må vi også skrive slik at forskningsresultatene blir allment tilgjengelige.
Tospråklige forskere
En naturlig utvikling er at forskere publiserer i både norske og engelske tidsskrifter. Norske sykepleieforskere bør derfor være (minst) tospråklige hvis de ønsker å gjøre karriere som forsker.
Men det er like vanskelig for oss som har norsk som morsmål å skrive godt på engelsk, som det er for dem som har engelsk som morsmål å skrive godt på norsk. Vi trenger gjerne hjelp med språkvask for å gjøre en artikkel god nok på norsk, og da blir den engelske språkvasken enda mer krevende og nødvendig.
Først på norsk, så på engelsk
Sykepleien Forskning ønsker å bidra til at norsk sykepleieforskning blir kjent og tilgjengelig internasjonalt. Vi oversetter derfor alle våre originale forskningsartikler til engelsk takket være et raust vedtak fra Norsk Sykepleierforbund. Dere finner alle våre publiserte forskningsartikler i engelsk versjon på følgende nettside: https://sykepleien.no/forskning/arkiv/en
Disse artiklene er dessuten tilgjengelige i norsk og engelsk versjon på Google Scholar. Neste mål blir å være tilgjengelig på Medline og PubMed, og søknad ble sendt rett før påske.
Et av de viktigste målene for oss i Sykepleien Forskning er å gjøre forskningen tilgjengelig for alle norske sykepleiere. Vi ønsker å beholde vår nære tilknytning til praksisfeltet og profesjonsutøvelsen. Derfor fortsetter vi å publisere originalartikler på norsk.
0 Kommentarer