Høies høyre hånd

I sjuende etasje i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sitter den tidligere lederen av Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun er en av helseminister Bent Høies tre statssekretærer, som alle er sykepleiere. Snart er det valg og deres fireårsperiode er over.

– Hvordan har dere tre satt deres preg på politikken?

– Helseministeren bruker å svare at «det er viktig å ha folk med erfaring fra praksis, og det er bra med sykepleiere, for da får du noe gjort». Til sammen har vi mange tiårs erfaring fra ulike steder i helsetjenesten og tenker veldig helhetlig, sier Normann.

– Gjør Høie som dere statssekretærer sier?

– Vi har gode diskusjoner og er enige om mye. Det artigste med å jobbe med Bent, er at han har et tydelig fokus på at pasienten er det viktigste. Det trekker folk litt på smilebåndet av fordi de tenker at de har hørt det før. Men det er forskjell på å ha «pasienten i sentrum» og å «skape pasientens helsetjeneste». Sistnevnte møter pasienten mer i øyehøyde. Det er noe annet enn å sette pasienten i sentrum for andres tjenester.

– Sykepleiere bør juble

Hun er mest fornøyd med å ha fått til primærhelsemeldingen.

– Det er mange viktige tiltak i den meldinga som sykepleiere bør juble for.

– Som hva da?

– At vi bruker ordet sykepleier, for eksempel. Det får vi en del kritikk for.

Hun sikter til at profesjonsnøytraliteten er opphevet i lovverket. Der det før bare var leger som ble nevnt, og resten var «helsepersonell», blir det fra 2018 et lovkrav at alle kommuner må ha sykepleier, jordmor, helsesøster og fysioterapeut, samt psykolog og ergoterapeut fra 2020. Kritikerne er redde for at andre viktige yrkesgrupper vil bli nedprioritert og at det sosialfaglige perspektivet blir borte.

Pilotprosjekt med fastlegene

– Av det mer konkrete kan jeg nevne pilotprosjektet med å utvide fastlegepraksisen hvor sykepleiere får en mer koordinerende rolle.

Fastlegene har strittet imot. Det er først nå på fjerde året at prosjektet er klart. Det skal i gang fra neste år.

– Det har gått litt treigt?

– Nei. Det tar tid å lage modellene i samarbeid med legenes, helsesekretærenes og sykepleiernes organisasjoner. Alle partene må være enige om rollene når vi piloterer. Det er de nå. Vi skal også utprøve finansieringsløsninger, og det medfører jo alltid tunge diskusjoner. Fastlegene sier de har for mye å gjøre, og her kan sykepleierne sammen med helsesekretærene ta over oppfølgingen av enkelte pasientgrupper.

Modellen skal evalueres etter tre år, i 2021. Blir det suksess, kan dette bli ny organiseringsmodell over hele landet.

Lederutdanning for primærhelsetjenesten

Normann nevner flere ting hun er stolt av:

– Vi stimulerer kommunene til å organisere oppfølgingsteam for de skrøpeligste pasientene, team som det er naturlig at sykepleiere leder. Og så startet vi en deltidsbasert lederutdanning i fjor høst i samarbeid med BI for sykepleiere, leger, tannleger og andre helseprofesjoner i primærhelsetjenesten.

Ikke gitt seg på noe

Normann ramser opp flere stoltheter:

– 418 nye årsverk i skolehelsetjenesten. Endelig begynner de pengene å virke. Dessuten var det morsomt å legge fram ungdomshelsestrategien med flere ministre til stede. Og så er jeg veldig fornøyd med at vi har startet reformen «Leve hele livet», som er en kvalitetsreform for eldre. Der skal vi kanskje ende opp med noen tiltak som skal gjelde for hele landet.

– Hva har du måttet gi deg på?

– Vet ikke om jeg kan komme på noe helt konkret. Det kan gå langsomt og ta tid, men det er ingenting vi ikke har fått til.

Ingen likelønn

– Hvor ble likelønnen av, da?

– Lønna må partene i arbeidslivet ta seg av. Men vi har fått noen stolper i lovverket og fikk 22 millioner kroner til utdanning av klinisk avansert utdanning for sykepleiere. Det er HODs bidrag til å si at dette er en gruppe man er nødt til å sikre at rekrutteres og blir.

– Men da du ledet NSF skyldte du på politikerne for at du ikke fikk en likelønnspott. Nå når du ble rådgiver for politikerne, kunne du vel sørget for at de ga den potten?

Nå hever Normann stemmen:

– Vi ble jo lurt! Jeg har aldri blitt så lurt noen gang som da jeg var forbundsleder og ble lovet likelønn. Det å være så bastant på et virkemiddel er jeg ikke sikker på er smart. Er det noe jeg er skuffa over fra den perioden i NSF, så er det at jeg virkelig trodde på at man ville gjøre noe med lønna. Vi har valgt en annen strategi nå, og sagt at kompetanse er det viktige. Aldri har så mange sykepleiere tatt videre- og etterutdanning, for eksempel. Det er et viktig signal til partene når de skal anerkjenne kompetansen med lønn.

Omdisponerte i videreutdanning

– Men dere har kuttet 15 millioner av potten til videreutdanning i kommunene for 2017?

– Nei, vi har ikke kuttet tilskuddet til etter- og videreutdanning, men tvert imot økt det med 25 millioner. Reduksjonen i 2017 var omdisponering av midlene til klinisk mastergrad for sykepleierne fordi kommunene ikke brukte opp alle pengene. I år har vi bevilget 1,5 milliarder kroner til primærhelsetjenestens videreutdanning for alle grupper og har klart å utdanne mange fler enn før. Så har statsråden sagt at hvis søknadene til klinisk avansert mastergrad for sykepleiere i kommunehelsetjenesten øker, skal vi klare å finne midler.

I rute

«Det store kompetanseløftet» til regjeringen har ikke imponert nåværende NSF-leder Eli Gunhild By.

– Da det kom 30,7 milliarder til utdanning i 2016, kalte By det puslete?

– Det er jeg helt uenig i. Det har vært 1,3 milliarder kroner til kompetanseheving til alle grupper i primærhelsetjenesten de siste to årene og 1, 5 milliarder i år. Vi er i rute på de 15 000 sykepleierne Erna Solberg lovte innen 2021, svarer Normann.

Likevel har ikke veksten i antall årsverk i kommunal og fylkeskommunal helse og omsorgstjenester vært like stor som ved forrige regjering, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Uenig i Y-veien

Normann har ønsket studiekompetanse og karakterkrav for kommende sykepleierstudenter. I stedet har regjeringen innført Y-veien, det vil si at helsefagarbeidere uten studiekompetanse skal få begynne på sykepleierutdanningen.

– Et bittert nederlag?

– Ja, jeg er ikke noe begeistra for Y-veien. Jeg mener påbygningsåret vi har i dag fungerer bra.

Sykehusøkonomi

– Høie lovet 12 milliarder til sykehusene på fire år, og hittil har det bare kommet ni. NSF kaller det løftebrudd?

– Det er sterkt. Sykehusene har aldri behandla flere pasienter eller fått mer penger enn nå. Det er mye aktivitet på sykehusene som det er all grunn til å være stolt av, sier Normann og ramser opp:

• Helsekøene er gått ned med 56 000 pasienter.
• Ventetiden er i snitt gått ned med 11 dager.
• Ventetiden for rusbehandling er redusert med 40 prosent.
• Norske sykehus utførte 1 million flere behandlinger og utredninger i 2016 sammenliknet med 2012.

Heltidsfloken

– NSF hevder at det ikke er blitt noen bedring i heltids/deltidsproblematikken og at kun halvparten av stillingene som lyses ut, er heltid?

– Jeg er enig i at det er et problem. Statsråden er også opptatt av å redusere bruken av deltid og å etablere en heltidskultur i helsetjenesten, for å øke pasientsikkerheten og få et bedre arbeidsmiljø. Bruken av deltidsstillinger er redusert i alle helseregioner de siste årene. I kommunene er heltidsstillinger primært et tema for partene i arbeidslivet, hevder Normann.

Forrige regjering hadde et krav i oppdragsdokumentet til sykehusene om at det skulle utlyses flere hele stillinger og at deltidsstillinger skulle reduseres. Denne regjeringen tok kravet ut og flyttet det inn under Arbeids- og sosialdepartementets (ASD) oppdragsdokument.

– NSF mener det da blir mindre forpliktende for sykehusene?

– Det stemmer ikke. Vi har fortsatt reduksjon av deltid i oppdragsdokumentet til regionale helseforetak som de må rapportere på. Helseministeren stilte også krav om dette i foretaksmøtet i januar.

By: – Må stå eksplisitt

Vi leter i oppdragsdokumentet, men finner det ikke og ber Lisbeth Normann vise oss hvor det står.

Etter intervjuet sender hun et klipp på e-post fra noe som kalles rapporteringsvedlegget fra foretaksprotokollen. Der står det: «Helse- og omsorgsdepartementet minner også om tidligere stilte eierkrav som fortsatt har gyldighet, uten at disse gis særskilt omtale eller stilles rapporteringskrav til i 2017.»

NSF-leder Eli Gunhild By mener dette ikke er godt nok.

– Sykehusene rapporterer på deltid, men skal man få til en reell satsing på heltid må minstekravet være at det står eksplisitt i oppdragsdokumentet, sier hun.

– Vi er helt enige i regjeringen om at dette er viktig. Vi og ASD har også dialog med KS. Det er klart at å sikre faglige forsvarlige tjenester har en sammenheng med å ha stillinger av en viss størrelse, sier Normann.

Ingen nasjonal sjefsykepleier

– Hvor ble det av den nasjonale sjefsykepleieren du etterlyste da du var NSF-leder?

– Jeg mener fortsatt at vi trenger fokus på nasjonalt nivå og tror ikke det er vanskelig å etablere. Vi trenger nasjonale faglige retningslinjer, prosedyrer, sykepleiedokumentasjonssystemer, klassifikasjoner og kodeverk, men sykepleierne må også selv etterlyse det. Hvis ikke presset kommer tydelig nok utenfra, kan ingen her ta imot den bestillinga.

– Savner du engasjement fra NSF her?

– Jeg synes NSF er tydelig, men sykepleierne må være tydeligere som faggruppe og etterspørre mer, de kan ikke legge alt ansvar på NSF.

Fastsykepleier på gang

– Hvor ble det av fastsykepleieren i kommunen, da?

– Når vi i 80 fastlegepraksiser skal ansette sykepleier, så er det jo for å tenke hvordan vi kan utnytte en sykepleier med avansert kompetanse i samarbeid med legen bedre enn i dag. Det er et unisont krav fra pasientene at de ønsker en kontaktperson å forholde seg til. Det er det vi jobber med i piloteringen nå.

Magnetsykehus blir magnetsykehjem

Som NSF-leder ville Lisbeth Normann ha såkalte Magnetsykehus, etter et amerikansk klassifikasjonssystem hvor sykepleierne har ledende roller. Det har vi ikke hørt mer om etter at hun ble statssekretær.

– Er Magnetsykehusene: 1) en flopp, 2) en god idé den gangen eller 3) en kommende suksess?

– Det siste! I 2015 startet en pilot i fire kommuner hvor NSF er med, og som baserer seg på Magnet-tankegangen. Vi kaller det «trygghetsstandard for sykehjem». Målet er at alle sykehjem i Norge skal ha noen kvalitetskriterier, slik at man kan si at her har vi en standard. Det handler også om å rekruttere og beholde sykepleiere.

Opprydning i utdanningen

Utdanning er et stort område som kan virke forvirrende. Noen har master, andre er klinisk spesialist godkjent av NSF og noen ønsker myndighetsgodkjenning. Lisbeth Normann har etterlyst opprydning på utdanningsområdet, slik at det blir forståelig, og bedt NSF om å hjelpe til med opprydningen.

– Hva slags opprydning tenker du på?

– NSF har gjort en kjempegod jobb på utdanning i årevis og har sin egen godkjenningsordning for klinisk spesialist. Den var viktig i en tid hvor man ikke hadde det sterke fokuset på mastergrader som man har nå. Men nå har det eksplodert, både antallet som tar master og mastertilbudene. Hadde jeg vært i NSF, ville jeg ha diskutert om NSF skal fortsette med intern godkjenning eller om man skulle brukt de ressursene på noe annet.

– Tenker du master over hele fjøla, da, eller?

– Vi går jo i den retningen. Jeg blir kjempeprovosert når folk snakker om den uheldige mastersyken. Mastergraden er uviktig, det er kompetansen mastergraden gir, som er det viktige. Og da trenger vi en god diskusjon om hvilke mastergrader som møter pasientens behov.

– Har NSF hjulpet til som forventet med opprydningen?

– Jeg har ikke hatt møte med NSF og utdanningene hvor vi har diskutert utdanning i dybden, det kunne vi kanskje ha gjort. NSF kunne også ha tatt initiativ til en større utdanningsdiskusjon. Det er viktig at vi og NSF er litt foran. Man kan ikke forvente at enhetsledere der ute har den store oversikten over alle de spennende mulighetene for utdanning- og spesialisering fremover.

Eli Gunhild By kommenterer: Ser avtrykk i ny lov og statsbudsjett