1 av 5 sykepleiere forsvinner fra helsevesenet

At Norge trenger flere sykepleiere i årene som kommer er godt dokumentert, og skyldes i hovedsak flere eldre og høyere levealder.

– Da er det viktig at utdannete sykepleiere ønsker å forbli i yrket gjennom et langt arbeidsliv. Hvis ikke flere fortsetter i yrket, vil underskuddet av sykepleiere i fremtiden kunne bli enda større, NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By.

Forskere i Statistisk sentralbyrå har fulgt sykepleiernes bevegelser i arbeidslivet gjennom en tiårsperiode for å se hvor mange som forlater yrket, 

-Ikke bra

Forskere fant at rundt hver femte sykepleier ikke jobber i helsevesenet ti år etter fullført utdanning. (se tabell under)

– Bekymrer det?

– Ja, og jeg håper virkelig at dette bekymrer politikere og arbeidsgivere også. Dette er alvorlig for pasientsikkerheten. Det er ikke bra, sier Eli Gunhild By.

Alt tyder på at mangelen på sykepleiere vil fortsette å øke i framtida.

– En helt fersk forskningsrapport viser at dette har store konsekvenser for pasientene. Få sykepleiere på jobb øker risikoen for blant annet infeksjoner og sår. De får også for lite hjelp til psykiske problemer, sier By.

To grupper

Sykepleierne som ikke jobber i helsetjenesten, kan ifølge SSB-forskerne deles inn i to grupper.

– Den ene gruppa består av personer som av ulike årsaker ikke er i jobb. Den andre gruppa består av personer som slutter i helsetjenesten for å begynne i andre næringer. Disse jobber hovedsakelig innen offentlig administrasjon, sosialtjenester, undervisning, butikk og vikarbyråer, skriver forskerne.

Fødsel, reise og utdanning

Gruppa som av ulike årsaker ikke er i jobb, varierer i sammensetning gjennom perioden. De første årene etter avsluttet studieløp består denne gruppa i hovedsak av utvandrete personer, personer som er i fødselspermisjon uten å være tilknyttet et arbeidsforhold, personer som mottar kontantstøtte og av arbeidsledige. I 2008–2011 er utdanning den viktigste årsaken til ikke å jobbe. (se tabell under)

Mot slutten av perioden er mottak av attføring-, rehabilitering- og arbeidsavklaringspenger den viktigste årsaken til ikke å være i jobb.

– I alle årene er det også en del personer som ikke er i jobb av ukjente årsaker. Dette kan være personer som har utvandrete uten å melde fra, lever av kapitalinntekt, er hjemmeværende eller som mottar sosialstøtte eller kontantstøtte via partner, ifølge forskerne.

Få bort deltid og opp med lønna

– Hva kan gjøres?

– Sykepleierne må få lønns- og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å jobbe i helsetjenesten. Vi må få flere heltidsstillinger. Halvparten av stillinger som lyses ut er deltidsstillinger. Det er belastende vaktordninger. Det er store sjanser for at de får bedre lønn andre steder. De som utdanner seg til sykepleiere er klar over at de skal jobbe turnus, men det er viktig at det er turnuser som ikke sliter dem ut, sier Eli Gunhild By.

Inn og ut

SSBs studie viser at mange av dem som står utenfor helsetjenesten i en periode, kommer tilbake igjen.

– Det er ikke slik at man forblir ute selv om man i en periode ikke jobber. For eksempel vil mange som er under utdanning eller i fødselspermisjon uten å være tilknyttet et arbeidsforhold, komme tilbake i jobb i helsetjenesten, skriver forskerne.

Andre undersøkelser

Annen forskning viser at årsakene til at sykepleiere velger å slutte er sammensatte, men at mange ønsker å slutte på grunn av misnøye og mistrivsel på jobben.

I en undersøkelse  Kunnskapssenteret har gjort blant sykepleiere på norske sykehus sier en fjerdedel at de kunne tenke seg å slutte i jobben på grunn av misnøye. En tredjedel av disse igjen, vil slutte helt å jobbe som sykepleier.

NOVA-undersøkelse n blant sykepleiere som jobber i helse- og omsorgstjenesten, viser at halvparten av sykepleierne ønsket å slutte i jobben eller var usikre på om de ville slutte. Ifølge denne rapporten var årsakene stor arbeidsbelastning, stort tidspress, for få sykepleiere på jobb, ubekvem arbeidstid, for lav lønn og at de ikke hadde fått en heltidsstilling. Ønsket om å slutte var størst blant unge og blant dem som hadde jobbet færrest år.