Flaut å bli avslørt med kondom
Det er flaut når noen oppdager at du har med deg kondom, synes guttene i undersøkelsen. Det er heller ikke alle som er komfortable med å hente prevensjonsmiddelet hos helsesøster.
Gutter kan ha komplekse oppfatninger knyttet til kondombruk. Det kan være skamfølelse knyttet til det å bære med seg kondom, noe som kan ha stor betydning for kondombruken. Det å hente eller å bære med seg et kondom, blir assosiert med å vise sin seksuelle side.
De senere år har norske medier som VG, Aftenposten og NRK satt søkelys på kondombruk blant norske ungdommer (1, 2, 3). Træen & Gravningen (4) utførte en spørreundersøkelse av norske ungdommer der en stor andel i aldersgruppen 16-24 år oppga at de ikke hadde brukt kondom ved siste samleie som de hadde med ny partner (4). Uønskete konsekvenser av seksuell risikoatferd er i Norge, i all hovedsak, knyttet til uønskete svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) (5). I Norge har ungdom tilbud om gratis kondomer fra Helsedirektoratet, som årlig sender ut 5,5 millioner kondomer. Undersøkelser av holdninger og tilgjengelighet og tilbud om gratis kondom, viser til at ungdommer har uttrykt at det er vanskelig å få tak i gratis kondom og å bruke dem. Ungdommene oppga at det er ubehagelig å be om dette, og mener generelt at ordningen med gratis kondomer fra Helsedirektoratet kan bli bedre (6). Kakad & Hammerstrøm (7) argumenterer for at tiltak rettet mot gutter, kan være medvirkende i å redusere forekomsten av SOI, da klamydia overføres lettere fra gutter til jenter enn omvendt (7).
Metode
Artikkelen er basert på en kvalitativ studie om hvilke oppfatninger gutter har til kondombruk. Studiets utvalg består av fem gutter på 18 år som var elever i tredje klasse ved videregående skole. Intervjuene ble foretatt etter en semistrukturert intervjuguide. Det ble lagt vekt på at informantene ikke trengte å utlevere personlige erfaringer, men dele generelle oppfatninger som de har relatert til om kondom velges, eller ikke. Studien bygger på hermeneutiske fortolkningsprinsipper og datamaterialet er blitt systematisk analysert ved bruk av Graneheim og Lundmans kvalitative analysemetode. Studien er godkjent av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD).
Flaut med kondom
Selv om deltakerne syntes å ha en positiv intensjon til bruk av kondom, så fremkom det flere argumenter mot det å bære med seg kondom. Informantene mente altså at det ikke nødvendigvis er flaut å bruke kondom, men at det er flaut når noen oppdager at man har med seg kondom. Å bære med seg kondom synes å være knyttet til fordommer om forventninger til samleie, noe man ikke ønsket å bli assosiert med. En av guttene fortalte at selv om en ikke har fast partner, så har en ofte samleie på fest. Å unnlate å ta med seg kondom på fest var for å ikke vise forventning om samleie på forhånd.
Samtidig fremkom det at å bære med seg kondom kunne gjenspeile kunnskap som en hadde om kondombruk. Flere av informantene rapporterte en formening om at de som hadde kondom tilgjengelig, hadde gjort et bevisst valg i forhold til å bruke det. En av deltakerne beskrev det slik: «Har en kondomet i baklomma, har en det også i bakhodet».
Lett tilgjengelig kondom
De fleste av deltakerne i studien var kjent med at kondomer var tilgjengelig fra internett, hos helsesøster i videregående skole og helsestasjon for ungdom (HFU). Enkelte fortalte at de ikke hadde kjennskap til hvordan de kunne få tak i gratis kondomer, mens andre hadde fått vite dette gjennom venner. Flere av deltakerne mente at slik informasjon spredde seg mer i vennekretser enn fra skolehelsetjenesten. Et par av tenåringene beskrev at måten kondomets tilgjengelighet ble reklamert for, kunne være avgjørende faktor for å hente og bruke det. De fleste ønsket konkret informasjon om hvor man kunne få tak i gratis kondomer.
Å skaffe seg kondomer kunne oppleves som ubehagelig. Derfor ble ikke helsesøster på videregående skole nødvendigvis ansett som en reell mulighet for slik anskaffelse, selv om det var gratis. Noen informanter mente det kunne være enklere å kjøpe kondomer i butikk. Anskaffelse av dette ble oppfattet som privat, og de ønsket ikke å bli observert. Å hente kondomer utenfor helsesøsters kontor eller på HFU kunne derfor oppleves som en seksuell avkledning. Noen beskrev at de skulle ønske at kondomet var lettere tilgjengelig enn nåværende tilbud, mens andre mente kondomene da ville bli misbrukt. De ønsket mer konkret informasjon, åpenhet og påminnelse om hvor de kunne få gratis kondomer. En del av guttene sa at dersom kondomene lå anonymt rundt omkring, så ville det bli sett på som en lavere terskel for å hente dem, for da unngikk de å oppsøke helsesøster eller vise seg utenfor hennes kontor.
Skamfølelse
Positiv anerkjennelse fra andre gir opplevelse og bekreftelse til selvet. Manglende, eller negativ anerkjennelse derimot, kan føre til en negativ opplevelse av individets selvfølelse (9). Deltakerne beskrev at å bli oppdaget av venner når man har kondom med seg, kan oppleves som flaut fordi de risikerte å bli gjort narr av. I lys av teorien om anerkjennelse (9) kan dette forstås som en krenkelse og derav mindre anerkjennelse. Atferden kan styres av en streben etter positiv anerkjennelse, og å unngå negativ anerkjennelse (9). Basert på slike argumenter kan det tenkes, at det å hente eller bære med seg et kondom, kan føre til negativ godkjennelse. Resultatet kan være at kondomet ikke tas med.
Deltakerne beskrev at man bevisst kunne unnlate å ta med seg kondom på fest. Anerkjennelsen synes dermed å gi et positivt selvbilde og beskyttelse mot å bli krenket. Dette kan være relatert til vennegrupper som tenåringene identifiserer seg med, eller andre der sosiokulturelle normer gjelder. Negative reaksjoner knyttet til seksuell helse og seksualitet kan føre til tap av selvtillit og selvbilde (10). Mennesket søker nesten alltid etter positiv anerkjennelse fra mennesker som de identifiserer seg med (9). Å unnlate å ta med seg kondomer kan forstås som en handling for å unngå krenkelser og tap av selvbilde.
Slike handlinger kan forstås i lys av at ungdommene vet hvilken form for anerkjennelse de kan forvente ut fra ulike situasjoner, og derfor handler etter visshet om å oppnå positiv anerkjennelse. Slik vil det være viktig å påpeke og reflektere det å bære kondomet med seg i seksualitetsundervisning, samt gi denne handlingen verdier som «kondomstolthet».
Tilrettelegging for gutter
Også Berg sin studie (6) viste at det var vanskelig å hente kondomer hos helsesøster eller utenfor helsesøsters kontor. Generelt var oppfatningen at ordningen fra Helsedirektoratet kunne bli bedre (6). For å fremme kondombruk hos ungdom hevder Potard m.fl. (11), at ungdommenes betingelser for å bruke dette det må forstås. I denne studien fremkommer det at betingelsene for å skaffe seg kondom ikke var tilfredsstillende. De ønsket at kondomer kunne være mer anonymt plassert. Her vil det være viktig å problematisere plassering av kondomer, og i hvilken grad det skal foregå åpenlyst. Anonym plassering, eksempelvis på et avlukket wc, kan synes å ha betydning for å hente et kondom. Som noen av guttene beskrev, har man kondomet med seg har en ofte allerede gjort et valg i bruk av det. Studien viser at det er viktig at helsepersonell er bevisst plassering for at guttene faktisk tar med seg kondomet. Ved å plassere dette på steder hvor det er utenkelig for brukerne å hente, kan det tenkes at helsesøstre og annet helsepersonell som jobber med seksuell helse, bidrar til å gjøre kondomet til en flau ting. Det er viktig å tilrettelegge på de unges premisser slik at de ikke opplever moralsk krenkelse eller tap av anerkjennelse.
Det fremkom et ønske om mer åpenhet, påminnelser og formidling om hvor de får tak i kondomer. En av informantene fortalte at han aldri hadde sett en plakat eller tilsvarende informasjon om kondombruk. Health literacy handler om hvilke muligheter mennesker har til å tilegne seg helseinformasjon (12). En kan stille spørsmål om skolehelsetjenesten tilrettelegger for muligheten til å tilegne seg denne kunnskapen, eksempelvis gjennom ulik informasjon.
Styrker og svakheter
Studiens funn gir et beskrivende bilde av ungdommers oppfatninger av kondombruk som kan være et bidrag til arbeidet med seksuell helse. Få informanter i studien kan svekke studiens generaliserbarhet. Likevel beskrev deltakerne mange like oppfatninger, som også er bekreftet av tidligere studier, og vil dermed ha en viss overføringsverdi.
Mine kvalifikasjoner kan påvirke intervjuet og det empiriske materialet som utvikles i dialogen, som dannet grunnlaget for å belyse studiens problemstilling. Analysen som er inspirert av Graneheim & Lundman (8) er en meningsanalyse, som kan gi nærvær eller fravær fra et enkelt fenomen. Selv om jeg bevisst har abstrahert de konkrete utsagnene, vil studien alltid bære preg av egen forforståelse.
Referanser:
1. Beyer-Olsen A. Ny forskning: «kondomer ødelegger ikke sexen» Verdens Gang; 2013. Tilgjengelig fra: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/ny-forskning-kondomer-oedelegger-ikke-sexen/a/10119808/ (nedlastet 04.10.16)
2. Johannessen R. Flaut å bruke kondom. Aftenposten;2007. Tilgjengelig fra: http://www.aftenposten.no/norge/Flaut-a-bruke-kondom-341709b.html (nedlastet 04.10.16)
3. Midbøe, OM. Fastlege oppfordrer: - ha med kondom i veska. NRK; 2015. Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/norge/fastlege-oppfordrer_-_-ha-med-kondom-i-veska-1.12601476 (nedlastet 14.10.15)
4. Træen B, Gravningen K. The Use of Protection for Sexually Transmitted Infections (STIs) and Unwanted Pregnancy among Norwegian Heterosexual Young Adults 2009. Sexuality & Culture 2011;15:195–212. DOI: 10.1007/s12119-011-9090-5
5. Hvalstad M. Seksualitet. I: Haavet OR, red. Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget AS; 2005: 29-40.
6. Bergh CH. Evaluering av nasjonal ordning med utdeling av gratis kondomer. Oslo: Helsedirektoratet; 2008.Tilgjengelig fra: http://docplayer.me/1282710-Evaluering-av-nasjonal-ordning-med-utdeling-av-gratis-kondomer.html (nedlastet19.09.17)
7. Kakad M, Hammerstrøm KT. Tiltak blant unge menn for å øke bruken av kondomer. Oslo: Kunnskapssenteret; 2008.Tilgjengelig fra: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/tiltak-blant-unge-menn-for-a-oke-bruken-av-kondomer?vis=sammendrag (nedlastet 24.02.17)
8. Graneheim UH, Lundman B. Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Tilgjengelig fra:https://www.researchgate.net/publication/8881380_Qualitative_Content_Analysis_in_Nursing_Research_Concepts_Procedures_and_Measures_to_Achieve_Trustworthiness (nedlastet 01.12.16)
9. Honneth A. Behovet for anerkendelse. En tekstsamling. København: Hans Reitzels Forlag; 2003.
10. Graugaard C, Pedersen BK, Frisch M. Seksualitet og Sundhed. København: Vidensråd for forebyggelse; 2015.Tilgjengelig fra: http://www.vidensraad.dk/sites/default/files/vidensraad_seksualitet-sundhed_2015.pdf (nedlastet 22.04.16)
11. Potard C, Courtois R, Samedy LM, Mestre B, Barakat MJ. Re’veillere, C. Determinants of the intention to use condoms in a sample of French adolescent. The European Journal of Contraception and Reproductive Health Care 2012;17: 55– 64.
12. Pettersen S. Kostholdsinformasjon og annen helseinformasjon. I: Holthe A, Wilhelmsen, BU, red. Mat og helse i skolen. En fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget; 2014: 87–101.
0 Kommentarer