– Husk profylakse til RhD-negative gravide!

– Om en RhD-negativ gravid har et RhD-positivt foster, skal hun ha profylakse både i uke 28 og innen 72 timer etter fødsel, sier Cigdem Akalin Akkøk, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for blodtypeserologi.

I vår ble det innført en ekstra profylakse til RhD-negative gravide som bærer på RhD-positive fostre.

– Vi håper det vil føre til at enda færre RhD-negative kvinner danner antistoffer mot RhD-positive fostre, sier Cigdem Akalin Akkøk.

Fakta

5 600 i året

De fleste i Norge (85 prosent) er RhD-positive. 15 prosent er RhD-negative. Av 60 000 gravide vil statistisk 9 000 være RhD-negative. Dersom fosteret også er negativt, er det ikke noe problem. Men Cigdem Akalin Akkøk anslår at rundt 5 400 gravide hvert år er RhD-negative og bærer på et RhD-positivt foster.

Fjerner antigenet

Problemet med RhD-uforlikelighet, er at antistoffer fra mor kan bryte ned fosterets røde blodlegemer. I verste fall kan fosteret dø. Men siden 1969 har RhD-negative kvinner fått injeksjon med anti-RhD etter fødsel. Anti-RhD er et immunglobulin som fjerner antigenet fra mors blodsirkulasjon, slik at hun ikke rekker å lage antistoffer.

Før 1969 var det 300–350 antigen-antistoff-reaksjoner med RhD i svangerskap i Norge hvert år. Etter at profylaksen ble innført, falt tallet til 50–60.

Kan oppstå blødning i svangerskapet

Profylakse rett etter fødsel er effektivt, fordi det normalt ikke er kontakt mellom mors og fosters blod i svangerskapet. Men under fødsel er det vanlig at blodet kommer i kontakt. Gis profylakse innen 72 timer, rekker ikke mor å lage antistoffer.

Men dersom det oppstår blødning i svangerskapet, en såkalt føtomaternell blødning, som ikke oppdages, kan mor rekke å lage antistoffer.

Profylakse i uke 28 kan forebygge at mor danner antistoffer ved en slik blødning.

Profylakse, ikke vaksine

Men Akkøk opplever forvirring rundt denne profylaksen.

– Mange har misforstått og tror at profylakse i svangerskapet er i stedet for profylaksen etter fødsel, sier hun.

– Det er feil. Det er veldig viktig at disse kvinnene får profylakse både i svangerskapet og etter fødsel. Profylaksen virker én gang, den er ikke som en vaksine som gir beskyttelse over lang tid. Det må alle i svangerskapsomsorgen være klar over.

Hun får mange telefoner fra gravide kvinner som er usikre.

NIPT

Det er ny teknologi som har gjort det mulig å teste fosterets RhD-status ved blodprøve. Ved NIPT (Non-Invasive Prenatal Testing) undersøkes cellefritt foster-DNA i den gravides blod. Metoden gjør det mulig å vite med ganske stor sikkerhet RhD-statusen til det aktuelle fosteret. Men det kan forekomme falske resultater, altså at prøven vil vise at fosteret er RhD-negativt når det er RhD-positivt. Derfor skal det fortsatt tas blodprøve av navlestrengsblod for å undersøke fosterets RhD-status.

– Og er fosteret positivt, skal mor ha profylakse innen 72 timer, presiserer Cigdem Akalin Akkøk.

Fakta

RhD-immunisering

Kvinner som mangler antigenet RhD (tidligere kalt Rhesus) kan danne antistoffer mot et foster som har antigenet RhD, arvet fra barnefaren.

Som regel er dette ikke et problem i første svangerskap. Men dersom det har vært kontakt mellom mor og fosters blod i det aktuelle svangerskapet eller i forbindelse med fødsel, kan mor bli immunisert og danne antistoffer som kan angripe blodcellene til neste foster som er RhD-positivt. Det kan føre til alvorlig anemi hos fosteret, med gulsott og væskeansamlinger. I verste fall kan fosteret dø.

LES: Mikkel fikk blod i mammas mage

LES: Blod kan ikke erstattes