Telemedisinsk oppfølging av pasienter med diabetesfotsår

<< Telemedicine follow-up in diabetes foot ulcer care: Essential conditions and contextual factors from the perspective of healthcare professionals >>

Kolltveit har blant annet undersøkt hvordan innføringen av telemedisin for personer med diabetesfotsår har påvirket kommunikasjon mellom helsepersonell og behandlingskvaliteten.

• Doktorand: Beate-Christin Hope Kolltveit
• Disputas: 2. november 2017
• Utgått fra: Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

3 spørsmål til Kolltveit

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Helsepersonellet erfarte å få økte kunnskaper og ferdigheter i sårbehandling, samt kvaliteten på dokumentasjonen i sårbehandling ble bedre. Kommunikasjonen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten ble mer strømlinjeformet. Ett av funnene var også at helsepersonellet opplevde at telemedisin medførte at de fikk en mer helhetlig tilnærming til pasienten ved å bruke dette. Men det var noen utfordringer også ved å bruke telemedisin, og da spesielt i kommunehelsetjenesten.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Det ble brukt en kvalitativ tilnærming for å undersøke helsepersonellets erfaringer, der Interpretive Description ble brukt som metodologi. Fokusgrupper, observasjoner og individuelle intervju var metoder brukt for å hente inn data.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Helsepersonell i spesialist- og kommunehelsetjenesten (poliklinikker og hjemmebaserte tjenester) vil kunne dra nytte av disse funnene ved implementering av telemedisin i behandling av fotsår eller kroniske sykdommer.