Heltid skal bli hovedregelen i Bergen

Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen til kommunens ansatte skal opp. Fra og med 2019 skal alle utlysinger til helse- og omsorgssektoren i Bergen være heltidsstillinger. I tillegg skal de opprette en egen vikarpool med fast ansatte.

Felles erklæring

60,3 prosent av ansatte i helse- og omsorgssektoren i Bergen er deltidsansatte. Mange av dem jobber ufrivillig deltid. Byrådet i Bergen ble i november enige med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Delta om en felles erklæring om å jobbe for heltidskultur.

Også heltid på natt

I erklæringen heter det blant annet:

• Vaktlengdene for ansatte i turnus skal som hovedregel minst ha tilsvarende lengde som en normalarbeidsdag.
• Det skal legges til rette for at arbeidstakere som jobber natt også skal ha mulighet til å jobbe i 100 prosent stilling.
• Det skal vurderes kompetansehevingstiltak som skal sikre at alle ansatte assistenter og fagarbeidere skal kunne jobbe alle typer skift.
• Det skal motiveres til og legges til rette for at ansatte i større grad skal kunne jobbe på ulike avdelinger og tjenestesteder.

– Sykepleierne må også inn i ordningen

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Bergen kommune, Bente Soltvedt Leversen, sier tiltakene i første omgang vil gjelde for helsefagarbeidere. Bergen kommune ønsker å øke stillingene til deltidsansatte før nye stillinger lyses ut.

– Byrådet starter med helsefagarbeidere, fordi disse stillingene gir oss mulighet til å rekruttere fagarbeidere som har fullført læretid i kommunen og som i dag har vansker med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier hun .

– Sykepleiere får ofte tilbud om full stilling allerede i dag, men kommunen sliter med å rekruttere mange nok.

Hun mener kommunen ikke kan bruke for mye av vikarbudsjettet til å øke stillingene til helsefagarbeidere, dersom det er sykepleiere det er behov for. 

Ikke enige i alt

Avgjørelsen om heltid er tatt av byrådet, men de tillitsvalgte har vært involvert i hele prosessen.

– Vi er ikke enige i alle tiltakene som foreslås, sier Leversen.

Hun mener blant annet at også sykepleiere må rekrutteres inn i en vikarpool.

– Dette er etterspurt kompetanse, som kommunene ofte kjøper av eksterne vikarbyråer.

Tiltakene forutsetter at det ansattes personer i faste, hele stillinger for å dekke bemanningsbehovet og at systemet for vikarinnhenting endres. Da kan kommunen bruke egne fast ansatte istedenfor å leie inn vikarer.

– Våre analyser om planlagt og faktisk bemanning viser at vi da får økt grunnbemanningen, sier Leversen.

Ser fram til fortsettelsen

– Når vi øker grunnbemanningen, tar vi høyde for noe av fraværet. Forhåpentligvis ender vi da opp med en bedre bemanning og redusert sykefravær. I tillegg overføres mer av vikarinnhentingen til HR-Bemanning (se faktaboks) og reduserer en del av tiden lederne bruker på å få tak i vikarer, sier Leversen.

Byrådet i Bergen håper vikarpoolen vil redusere bruken av kommersielle vikarbyrå.

I vedtaket fra byrådet står det at innen helse og omsorg i Norge brukes i dag anslagsvis 75 prosent av lønnskostnadene på fast lønn og 25 prosent brukes på variabel lønn, som i hovedsak handler om vikarutgifter.

– Klarer vi å levere mer vikartjenester selv, går pengene tilbake til kommunen i større grad. Både tillitsvalgte og ansatte ønsker en kommunal vikartjeneste der ansatte har faste, hele stillinger og gode pensjonsvilkår, sier hun.

Langvakter eller annenhver helg

Et av tiltakene som foreslås er at alle nyansatte fra 2019 skal ansettes med krav om å jobbe minst 20 prosent helgetimer. Det tilsvarer jobbing annenhver helg eller mer enn en langvaktshelg (12,5-times vakter) per måned.

– Å jobbe 12,5 times vakter skal være frivillig, og ikke være en del av en arbeidskontrakt. Om det ligger inne krav om å jobbe annenhver helg, frykter vi at Bergen kommune ikke vil klare å rekruttere verdifull sykepleierkompetanse framover, sier Leversen.