Sykehusene bruker milliarder på sykepleievikarer

NSF har hentet inn tall fra Sykehusenes innkjøpsordning, Sykehusinnkjøp, for å se på vikarbruken av sykepleiere i sykehus. Tallene viser at innleie av sykepleiere holder seg på et stabilt nivå. Fra 2012 frem til 2. kvartal 2017, har sykehusene brukt cirka 2,5 milliarder kroner på sykepleievikarer. I tillegg kommer sykehusenes vikarutgifter til andre yrkesgrupper.

– Ettersom innleie etter loven er ment å være en midlertidig løsning, viser dette at adgangen til innleie misbrukes, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By.

Under ti prosent er vikarer

Tall Sykepleien har fått fra arbeidsgiverforeningen Spekter, viser at det er 31 035 sykepleier- og spesialsykepleierårsverk i sykehusene.

Gjennomsnittlige lønnsutgifter for sykepleierårsverkene er beregnet til 774 053 kroner. Det betyr at de 2,5 milliardene i teorien har forsynt sykehusene med 3200 sykepleierårsverk fordelt over hele femårsperioden.

Ansett flere

– Hvordan mener NSF pengene burde vært brukt?

– Det viktigste er å ansette flere i faste, hele stillinger. Når sykehusene bruker så mye penger hvert eneste år, så viser det at det er et kontinuerlig behov for flere ansatte, sier By.

NSF mener for lav grunnbemanning blant annet kan føre til høyt sykefravær, mindre fleksibilitet med hensyn til når sykepleiere kan ta ut ferie og liten eller ingen tid til fagutvikling.

– Når sykehusene har råd til å bruke dyre vikarløsninger, da må de også ha råd til å ansette flere faste sykepleiere med gode lønns- og arbeidsvilkår, sier NSFs forbundsleder.

Bemanningspool

– Hvor mye mener NSF det er naturlig å bruke på vikarer?

– Vi ønsker at vikarbehovet i hovedsak skal løses gjennom egne bemanningspooler der arbeidstakerne er direkte ansatt i helseforetaket, sier By.

Hun mener det vil ivareta arbeidsgivers behov for forutsigbarhet for kontinuitet i bemanningen.

– For arbeidstakerne sikrer løsningen full likhet i lønns- og arbeidsvilkår og et bedre arbeidsmiljø. Resultatet vil bli en økt pasientsikkerhet og tilfredshet, sier By.

NHO har ikke tro på vikarpool

Fagsjef i NHO Service, Even Hagelien, tror ikke vikarpooler er fremtiden. Han representerer en stor andel av bemanningsbyråene som leier ut vikarene til sykehus og kommuner.

– Det kan muligens være en hjelp for forutsigbart fravær. Men når det gjelder ferieavvikling, permisjoner, personer som vil ta etterutdanning eller andre uforutsette ting, tror jeg det er en dårlig løsning, sier han.

Hagelien viser til at Trondheim kommune opprettet en vikarpool for noen år tilbake.

– Tilbudet viste seg å være både dårligere og dyrere enn å leie inn vikarer, så det ble avviklet, sier han.

Sykehusinnkjøp dikterer avtalene

Hagelien gjør også oppmerksom på at sykehusene er en stor kunde, hvor det er Sykehusinnkjøp som forhandler frem vikaravtalene.

– Bedriftene som leier ut helsepersonell, har små marginer. En så stor aktør som Sykehusinnkjøp kan nesten diktere avtalene, sier han.

Statistikken til NHO Service viser en jevn kurve de siste årene. Det har verken vært store bølgetopper eller -daler når det gjelder fakturerte timer.

– Vi ser at etterspørselen dobles under sommerferiene hvert år. Det er noe som helsevesenet ikke selv kan demme opp for, sier Hagelien.

Mangel på sykepleiere

Han mener at problemet først og fremst er mangel på sykepleiere lokalt, ikke at sykehus eller kommuner ikke ønsker å ansatte folk fast.

– Det er ingen sykehus som leier inn vikarer hvis de kunne dekket opp behovet selv, sier han.

Dette mener han at er en annen grunn til at bemanningsbyråer er viktige.

– De rekrutterer fra inn- og utland og kan dekke opp bemanningsbehov på et nasjonalt nivå, sier han.

Helse-Midt Norge

– Jeg ser at Helse Midt-Norge ligger desidert lavest på antall vikarer og på kostnad til vikarer. Det er allikevel en anselig sum penger som går ut av budsjettene og som sannsynligvis kunne ha blitt brukt på andre og bedre tiltak, sier foretakstillitsvalgt ved St. Olavs Hospital, Kenneth Grip. 

– Jeg mener at vikarbruken gjenspeiler behovet for kompetanse i sykehusene. Sykehusene har behov for kompetent personell, det er viktig og det er bra at man forsøker å få til det. Men pengene hadde kommet til bedre nytte om man hadde nok kompetente faste ansatte og disse hadde stillingsandel som er tilpasset deres mulighet for å stå i arbeid, sier Kenneth Grip, som mener sykehusene bør bruke mer ressurser på etter- og videreutdanning av de ansatte.

Mulig å unngå vikarer

– Vil det være mulig å unngå å bruke vikarbyråer?

– Jeg mener det. Da må man ha mange nok ansatte med stor nok stillingsandel. Og sykepleierne må ha lønns- og arbeidsforhold som motiverer til å stå i arbeid og som virker rekrutterende, sier han.

På spørsmål om hvordan sommeravviklingen kan skje uten vikarer, svarer Grip følgende:

– Om sykehusene hadde bemannet opp slik at det var nok folk nok til å ivareta det belegget vi vet vi har, ut fra historie og statistikk, så ville innleien blitt redusert. Det er bare å gjøre noe så enkelt som å ta høyde for kjent fravær når man skal planlegge ferieavvikling, så er man et stykke på vei, sier han.

Fortsatt for høyt

Kommunikasjonsdirektør i Helse Midt-Norge, Tor Harald Haukås, er langt på vei enig med Grip.

– Helse Midt-Norge bruker mindre enn andre regioner, men fortsatt er forbruket for høyt. Generelt jobbes det godt med aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging og ressursstyring. Å leie inn vikarer er en viktig og nødvendig del av sommerferieavviklingen slik vi er organisert i dag, sier Haukås.

– Er dere enig med NSF om at vikarbruken bør reduseres og at det heller bør ansettes flere eller opprettes vikarpooler?

– Ja, inneleie er en dyr måte å sikre fleksibel arbeidskraft på og kan være utfordrende med tanke på kvalitet og kontinuitet, sier han.

– Er det mulig å gjennomføre ferieavvikling på andre måter enn vikarer?

– Ja. Det er mange grep som er iverksatt og som kan utvides ytterligere. Man kan for eksempel se på styring av elektive aktiviteter, åpningstider, utvidelse av ferieperioder, endrete arbeidstidsordninger, bruk av bemanningssenter, traineeordninger med mer, sier Haukås.

Vanskelig å unngå vikarer

Også NSFs foretakstillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS), Svein Erik Urstrømmen, mener sykehusenes vikarbruk innebærer en stor kostnad for sykehusene. Han mener vikarbruken er altfor høy sett i forhold til gevinstene ved å dekke behovet med større grad av fast bemanning.

– Hvordan kan man redusere vikarbruken?

– Grunnbemanningen må opp, og det må settes inn virkemidler som lønn og faglig utvikling for å rekruttere og beholde sykepleiere.

Urstrømmen tror imidlertid ikke det er mulig å kutte ut vikarer helt.

– Vikarene dekker jo et behov i forhold til pasientbehandlingen. 

Urstrømmen peker også på andre utfordringer ved OUS.

– Antallet utdanningsstillinger for å dekke behovet for spesialsykepleiere er for lavt. En sterkere satsing her vil kunne redusere fremtidig vikarbruk, mener han.

– Horribel vikarbruk

På Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er det Mai-Britt Martinsen som er sykepleiernes foretakstillitsvalgt.

– Hva tenker du om tallene?

– Jeg tenker at de kan være reelle, og at det er helt horribelt at det skal være sånn. Vikarbruken er altfor høy, men en dyd av nødvendighet for å få hjulene til å gå rundt når man prioriterer grunnbemanningen, utdanning og stabiliseringstiltak slik som man gjør, sier hun.

– Hvordan kan man eventuelt få ned vikarbruken av sykepleiere?

– Utdanne flere, få inn skikkelige stimulerings- og rekrutteringstiltak, bruke lønn og ikke bonuser, sier hun.

Martinsen mener sykehusene burde klare seg uten vikarer og heller bygge opp egne vikarpooler.

Det er tydelig i statistikken at vikarbruken topper seg i tredje kvartal hvert år. Det er da sommeravviklingen skjer. Men det er ifølge Martinsen mulig å redusere bruken.

– Bedre planlegging og samarbeid, men det er vanskelig så lenge ansatte skal ha mesteparten av ferien på sommeren. Gode betingelser for å ta ferie utenom sommerperioden og gode avtaler for å jobbe flere timer i sommerperioden, vil hjelpe, sier Martinsen.

Helse Vest

Hilde Christiansen er direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse-Vest. Hun har vært leder for den nasjonale styringsgruppen som har hatt ansvar for å forhandle frem og etablere krav og rammer for bruk av helsepersonell vikarer fra bemanningsbyrå.

– 2,5 milliarder i omsetning knyttet til innleie av sykepleiervikarer er mye penger, men det er viktig å huske på at dersom man ansatte vikarer selv, til for eksempel egne bemanningssentre, så ville det også fulgt kostnader med, sier Hilde Christiansen.

– Vi har gjort mye i arbeidet med rammeavtalene for å sikre at vikarer får samme lønns- og arbeidsvilkår som egne medarbeidere. Det tror jeg også NSF er enig i. Dersom det hadde vært mulig, er jeg enig i at det beste hadde vært om alle sykehus selv kunne betjene eget behov for vikarer ved sommerferie som i hovedsak representerer bruk av helsepersonellvikarer, men slik er det ikke, sier Christiansen. 

Dreier seg om mer enn penger

Hun mener vikarbruk er en viktig debatt hvor saken dreier som om mer enn omsetning i kroner.

– Det må settes inn i en sammenheng, sier hun.

– Tallene jeg sitter på, viser at det i Helse Vest i dag er behov for å få dekket opp 0,5–0,8 prosent av vaktene med vikarer. I det store bildet viser dette at bruk av helsepersonellvikarer ikke utgjør en høy andel av vaktene. Vikarer benyttes ved ferieavvikling, akutt fravær der det er helt avgjørende å få dekket vakter for å sikre god pasientbehandling og drift. Ser vi på forbruket av helsepersonellvikarer i forhold til forbruk i antall timer, utgjør dette et avgrenset antall årsverk. Det er viktig å ha i bakhodet, sier hun.

Christiansen er ikke uenig i at det er vanskelig å få til en god bemanning gjennom hele året. Også hun viser til at tallene er soleklare på det i tredje kvartal hvert år.

– I dag prøver sykehus mange steder å avvikle sommerferie i to ganger fireukersperioder. Andre sykehus avvikler sommerferien med tre perioder à tre uker ferie. Dette kan selvfølgelig løses på andre måter som å avvikle ferieavviklingen over flere uker. Det vil imidlertid føre til at mange medarbeidere ikke får ferie med resten av familien, sier hun.

– Dersom alle parter hadde flere dimensjoner med seg inn i denne diskusjonen, ikke bare kostnadene, men også hvor mange timer dette utgjør av årsverk og hva det ville kostet å ansette disse vikarene selv, ville bildet blitt mye mer nyansert, sier Christiansen.

Ledelsen i Helse- Nord og Helse Sør-Øst RHF er også blitt bedt om å kommentere tallene. Begge sier til Sykepleien at de slutter seg til Hilde Christiansens uttalelser.

Viktig med fakta

Eli Gunhild By sier det er viktig med fakta for å påvirke politikere og arbeidsgivere.

– Vi la fram liknende tall i 2015. Da sa helseminister Bent Høie at «midlertidighet er ikke ønskelig ut fra pasientsikkerhet- og kvalitetshensyn, og at det er en oppgave for ledelsen lokalt å sørge for at bemanningen er så god at det forventete kortsiktige fraværet kan dekkes opp av egne ansatte». Det signalet har tydeligvis ikke sykehusdirektørene brydd seg noe om. Derfor gjentar vi det, sier By.

– Tror du at helseministeren er enig med NSF?

– Ut fra hva han har sagt tidligere, er han enig med oss. Nå forventer jeg at han viser hvem som er sjefen, sier By.

Hun håper samtidig helseministeren tok opp vikarbruken da han møtte alle styrene i helseforetakene etter den årlige sykehustalen.

– Om man skal følge resonnementet hans fra tidligere bør han også si noe om vikarbruk sett fra et pasient- og kvalitetshensyn, sier hun.

Helseministeren stiller krav

Statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen, sier til Sykepleien at fast ansettelse skal være hovedregelen.

– I foretaksmøtet med RHF-ene i januar 2016 stilte helseministeren krav om at vikarbruken bør reduseres der det er mulig, og at det er et ledelsesansvar å sikre en riktig og forsvarlig bemanning, sier hun.

Ifølge Erlandsen var også dette tema på foretaksmøtet tidligere denne uken hvor Høie understreket at riktig bruk av personell er en forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste.

– Personell blir også viktig i den nye helse- og sykehusplanen som departementet har startet arbeidet med, sier Erlandsen.

Helseministeren stilte også krav til foretakene om å jobbe bevisst for å redusere deltidsstillinger og å skape heltidskultur.

– Når det gjelder sykepleiere spesielt, så viste helseministeren til de særskilte utfordringene man har med å rekruttere sykepleiere og spesialsykepleiere. Her ba statsråden RHFene om å utarbeide strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere, sier Erlandsen.