– Kan bli behov for dobbelt så mange sykepleiere

– Sykepleiere kan jobbe både oppover og nedover i systemet og har varierte arbeidsoppgaver sammenliknet med mer spesialiserte typer helsepersonell. Det gjør at de som yrkesgruppe har flere muligheter. Sykepleiere har nok tryggere jobber enn for eksempel helsefagarbeidere og leger i fremtiden. 

Det sier Fernanda Winger Eggen, samfunnsøkonom ved Samfunnsøkonomisk analyse. Hun er en av hovedforfatterne av rapporten Helse-Norge 2040, som nylig ble overlevert til oppdragsgiveren Helsedirektoratet.

Fire veier

I rapporten har hun og kollegene ved Samfunnsøkonomisk analyse sett inn i glasskula og anslått hvordan behovet for helsepersonell kan bli tjueto år fra nå – i 2040.

Rapporten beskriver fire scenarioer som varierer alt etter hvilke valg som tas for å styre samfunnet i den ene eller den andre retningen.

I alle de fire scenarioene kan det bli økt etterspørsel etter sykepleiere.

– Det kan være behov for omkring dobbelt så mange sykepleiere i 2040, avhengig av utviklingen, sier hun.

– Hvordan har dere kommet fram til tallene?

– Vi har tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås modell for kompetanseframskrivning, men justert i henhold til kjennetegnene ved de ulike scenarioene. (Se faktaboks)

– Svakere økonomi

– Vi legger til grunn at Norges økonomiske utvikling blir svakere enn vi har vært vant til i alle fire scenarioene. Vi legger også til grunn at vi blir flere eldre og at vi vil bruke mer teknologi. Uansett retning, tror vi at behovet for sykepleiere vil øke, sier hun.

De fire scenarioene bygger på fire forskjellige utviklingstrekk som beskrives slik:

Scenario 1: Livsstil på eget ansvar 

Behov for sykepleiere i 2040: 167 000

Egen helse og omsorg er i hovedsak et privat ansvar. Store sosiale forskjeller har ført til at dette har blitt den dominerende holdningen, og det har blitt et mangfold av private løsninger.

Streng prioritering i offentlig helse- og omsorgssektor gjør at offentlig etterspørsel etter arbeidskraft modereres kraftig, samtidig som det er udekkete helse- og omsorgsbehov i samfunnet. Her har ikke offentlig sektor tatt i bruk ressurssparende teknologi i særlig grad.

Sykepleiere må belage seg på kombinerte kostnadsbesparende løsninger, for eksempel vil sykepleiere i hjemmetjenesten også ha ansvar for underholdningsaktiviteter. Mange ufaglærte i sykehjem. 

Økt behov for helsepersonell i spesialiserte og høyteknologiske virksomheter i privat sektor. 

Scenario 2: Konkurransedyktig velferd

Behov for sykepleiere i 2040: 185 000

Offentlig sektor tar i bruk alle arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger, som for eksempel 3D-printing av organer. Tre supersykehus i Norge, lokalisert i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er likevel viktig at pasientene opplever å bli sett, og det er blant annet innført primærhelseteam i kommunene og tilgang på avtalespesialister i regi av spesialisthelsetjenesten i mindre sentrale områder.

Pasienter kommer fra hele verden for å få behandling i Norge. Det meste av helsehjelpen foregår i tverrfaglige team, og oppfølging, som for eksempel psykiske senskader etter sykdom, blir et viktig område.

I dette scenarioet vil helse prioriteres på bekostning av andre offentlige tjenester. Det vil være behov for helsepersonell med teknologisk kompetanse.

Scenario 3: Trygghet framfor alt

Behov for sykepleiere: 224 000

Brukeren står i sentrum. Den aldrende befolkningen bor spredt, og det er tverrpolitisk enighet om at man skal få helse- og omsorgstjenester der man bor. Trivsel går foran effektivitet, og i institusjonene arrangeres det minikonserter og annen underholdning for pasientene. 

I dette scenarioet er det skepsis til å ta i bruk teknologiske nyvinninger. Mange frykter sårbarheten ved å være avhengig av teknologiske løsninger som lar seg hacke, og det er lite innovasjon i offentlig sektor. Den økonomiske utviklingen er svakere i Norge enn i våre naboland. Et ønske om menneskelig kontakt gjennomsyrer helsevesenet. 

Det vil være økt behov for alle typer helsepersonell, særlig innen omsorg og helsepersonell med breddekompetanse til å jobbe utenfor byene.

Scenario 4: Effektivitetssamfunnet

Behov for sykepleiere: 167 000

De fleste bor i byer, og både privat og offentlig sektor har tatt i bruk alle arbeidsbesparende teknologiske løsninger for å effektivisere. Helse- og omsorgssektoren er ikke prioritert, og det er et voksende privat marked for helse- og omsorg i folks hjem. Vask, stell og medisindosering på sykehus og i omsorgshjem er automatisert. De fleste eldre foretrekker å bli vasket av en robot framfor å være avhengig av hjelp fra et annet menneske.

Digitale løsninger overtar som fastleger. Pasientene tar selvtester og gjør symptomsjekker via mobilen. På nett florerer det av tolkninger av helsedata. Offentlige myndigheter er bekymret for «faktanektere», personer som velger å ikke forholde seg til helseadvarsler og bevisst unnlater å bruke overvåkningsteknologi.

Det vil være økt behov for kompetanse i skjæringsfeltet mellom helse og teknologi.

Behovet for helse- og omsorgstjenester hos befolkningen vil øke, så derfor øker også behovet for helsepersonell generelt. Men i scenarioene er det forskjeller på hvor mye de enkelte yrkesgruppene vil øke:

– I de fire scenarioene har vi laget anslag over behovet for alle typer helsepersonell. Av de større yrkesgruppene ser vi at helsefagarbeidere, hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere, samt leger, nok er mer sårbare for å bli erstattet av teknologi sammenliknet med sykepleierne. Sykepleierne kan i en tenkt fremtid både ta legeoppgaver og helsefagarbeideroppgaver. Sykepleiere vil det bli bruk for uansett, mener Fernanda Winger Eggen.

Hun viser til at for eksempel i effektivitetssamfunnet øker etterspørselen etter sykepleiere, jordmødre, spesialsykepleiere og vernepleiere med 70 prosent, mens etterspørselen etter leger øker med 26 prosent og etterspørselen etter helsefagarbeidere, hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere øker med 13 prosent.

– Hvilket scenario har du selv mest tro på?

– Det er umulig å svare på. Fremtidens helsevesen blir til gjennom enkeltvedtak etter enkeltvedtak. Men rapporten kan forhåpentligvis bidra til en bevisstgjøring hos beslutningstakerne om noen av faktorene som vil kunne avgjøre hvor vi er i 2040, sier hun.

I en spørreundersøkelse Sykepleien utførte i 2015, trodde mange av sykepleierne at eldreomsorgen ville bli dårligere i fremtiden. Les hva helsetoppene svarte da de ble utfordret til å beskrive hvordan de selv ville bli tatt vare på når de ble gamle:

– Slik vil jeg bli tatt vare på