Ny teori viser utfordringene med å jobbe kunnskapsbasert
Teorien «keeping on track» beskriver hvordan sykepleiere gjennom ulike strategier takler utfordringene med å arbeide kunnskapsbasert i en travel klinisk hverdag.
Det er forventet internasjonalt, nasjonalt og lokalt at sykepleiere, så vel som andre helseprofesjoner, arbeider kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis blir oppfattet som noe som bryter arbeidsflyten i det daglige arbeidet.
Det er gjort mye forskning innen implementering av kunnskapsbasert praksis (KBP), og man vet en del om hvilke faktorer som kan fremme og hemme denne integreringen i praksis. Det man vet mindre om, er hvordan disse faktorene fungerer i et komplekst klinisk arbeid, og hvordan sykepleiere i praksis håndterer de ulike utfordringene når de skal arbeide kunnskapsbasert.
Renolen og medarbeidere ønsket å utvikle en teori om utfordringene og handlingsmønstrene sykepleiere i sykehusavdelinger erfarer når de forsøker å integrere KBP i sitt daglige arbeid. Metodisk har de anvendt grounded theory-metodologi. Studien ble gjennomført på to ulike sengeposter på et stort norsk sykehus i 2014 og 2015. Begge postene arbeidet i samsvar med KBP-metodiske prinsipper. Forskerne observerte 54 sykepleiere og 9 hjelpepleiere i deres daglige arbeid og gjennomførte fire fokusgruppeintervjuer med et utvalg av de observerte personene.
Teorien, som de kalte «keeping on track» (å holde seg i arbeidsflyten), forklarer sykepleiernes atferdsmønster når de løser sitt hovedanliggende, som forfatterne fant var å unngå å miste arbeidsflyten. Resultatene viste at sykepleierne brukte ulike strategier for å holde seg i arbeidsflyten og mestre oppgavene sine i løpet av arbeidsdagen. Hovedstrategiene sykepleierne brukte, var å sjonglere oppgaver, stoppe opp og revurdere situasjonen og utfordringene med å arbeide med kvalitetsforbedring.
Det å komme ut av arbeidsflyten innebar at de mistet oversikt og kontroll over arbeidsoppgavene, som igjen kunne ha store konsekvenser for pasientene og kollegaenes arbeid. Sykepleierne utførte de fleste oppgavene «on track», men beveget seg «off track» av og til ved å ta et steg til siden for eksempel for å reflektere over et klinisk spørsmål som de ikke umiddelbart fant svar på, men måtte søke opp kunnskap utenfor arbeidsflyten. Den enkelte sykepleieren vurderte selv hvor lenge det føltes greit å være «off track». Sykepleierne betraktet KBP som noe som var utenfor deres ordinære arbeid.
Forfatterne konkluderer med at teorien kan bidra til en økt forståelse av sykepleiernes utfordringer og atferdsmønstre i det daglige arbeidet, og kan hjelpe ledere og klinikere til bedre å kunne implementere og integrere KBP og kvalitetsforbedring i det daglige arbeidet i klinisk praksis.
Referanse
Renolen Å, Høye S, Hjälmhult E, Danbolt LJ, Kirkevold M. «Keeping on track» – Hospital nurses’ struggles with maintaining workflow while seeking to integrate evidence-based practice into their daily work: A grounded theory study. Int J Nurs Stud. 2018;77:179–88. DOI: 10.1016/j.ijnurstu.2017.09.006.
Kommentar
Denne studien, som utgår fra Universitetet i Oslo, har tatt skrittet videre fra å kartlegge opplevde faktorer som fremmer og hemmer kunnskapsbasert praksis, til å se nærmere på hva sykepleiere og hjelpepleiere i praksis faktisk gjør. Forfatterne har anvendt omfattende datainnsamling gjennom både observasjon og fokusgruppeintervju, og studien er publisert i det velrenommerte nivå-2-tidsskriftet International Journal of Nursing Studies.
Studien bidrar med et viktig teoretisk fundament for å forstå hvorfor det er så vanskelig å få til å implementere kunnskapsbasert praksis, til tross for gode intensjoner og strategier. For deltakerne var kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring i stor grad noe som var «pålagt» og ikke ble opplevd som en integrert del av arbeidshverdagen.
For å få til de nasjonale satsingene på kvalitetsforbedring som en integrert del av praksis, kreves det nye tiltak for at nettopp det å bruke resultater fra forskning i praksis og stadig arbeide for bedre kvalitet, blir en naturlig del av praksis. Dette krever innsats både fra utdanningsinstitusjonene, arbeidsgivere og sykepleierne selv.
0 Kommentarer