Dumper du sykepleien, eller blir du dumpa?

Sykepleien.no publiserte i 2013 « Samfunnsplikt å bli utslitt » som viser til at det er rundt 8,5 prosent av landets sykepleiere som jobber i andre næringer, og at antall utdannede knapt dekker avgangen fra yrket. Selv ble jeg ferdigutdannet sykepleier våren 2017, og da jeg var ferdig, jobbet jeg bare i et halvt år for Oslo universitetssykehus (Ullevål og Rikshospitalet).

Det tok meg altså ikke mer enn noen få måneder før jeg valgte å «si opp» livet mitt i Oslo for så å dra hjem til Sørlandet. Jeg ble plutselig en av dem som nå leter etter andre måter å gripe profesjonen min på. Men heldigvis er mulighetene endeløse!

Ung, naiv og vil bli sykepleier?

Mange som velger utdanningen, er idealistiske mennesker! Selv om vi er unge, vil vi ut for å redde verden og gjøre arbeidsplassen til et bedre sted. Likevel har vi kanskje hverken tatt i en pasient før, eller satt oss inn i hva fagfeltet faktisk innebærer. Til tross for at jeg hadde flere års erfaring i helsevesenet, var jeg også ung og idealistisk i løpet av studietiden. Jeg hadde nettopp bikket 20 år og blitt livserfaren etter to måneder i Øst-Afrika. Der ble jeg vitne til livets realiteter. Jeg forsto raskt at det er et enormt behov for helsehjelp rundt om i verden!

Jeg opplever at det er en kultur blant nyutdannede å søke jobb på sykehus først etter studiene, og da lurer jeg på: Er det fordi mange sitter igjen med et dårlig førsteinntrykk av eldreomsorgen, eller er det fordi sykehuset oppleves som mer «hardcore»?

Som uerfaren og nyutdannet er det lettest å få jobb på de avdelingene som har litt gjennomtrekk. Disse avdelingene kjennetegnes som tunge, med mye ansvar og høyt arbeidspress. Som ung og uerfaren blir det kanskje litt mye å svelge på en gang?

Den røffe virkeligheten (for noen av oss)

Som sykepleiere opplever vi ofte både trakassering, diskriminering og hierarki på arbeidsplassen. Dette kan spørreundersøkelsen som ble presentert av sykepleien.no i år bekrefte for oss. Her melder mer enn hver tredje sykepleier under 30 år om seksuell trakassering eller overgrep fra pasienter og brukere det siste året.

Hverdagen er preget av et hardt fysisk og psykisk arbeid hvor en blir utslitt av å være empatisk – enda sykepleiere er ment å være empatiske. Vi får tilsnakk og kjeft fra pasienter og pårørende. Det er høyt støynivå på vaktrommet med krangling og himling med øynene mellom leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Dragkampen står mellom å gjøre det best mulig for sin pasient og å få endene til å møtes. Og hva om du så feilmedisinerer i kampens hete? Det går utvilsomt utover selvtilliten, men de erfarne sykepleierne kan da trøste deg med at dette ikke vil være siste gang. Sykepleiere må finne seg i mye.

Ikke minst er det et yrke med lite fokus på en selv, fordi vi alltid må være til hjelp for alt og alle andre. Plutselig står du der og siler en suppe for klumper, bare for at pasienten din skal få i seg litt mat, når du egentlig har fire andre pasienter som trenger observering, tilrettelegging og bistand. På en riktig kjip dag kan det være at du i tillegg må danse med døden på vegne av en pasient, mens andre pasienter/pårørende står og venter. Kanskje har du til og med en pasient som trenger tolk, men fordi det rett og slett ikke er nok tid, må vedkommende nøye seg med å forstå gestikulering vedrørende pumping av morsmelk.

Tar vare på egen helse

Det er ikke uten grunn at sykepleiere blir omtalt som hverdagsengler! Vi jobber ekstravakter og dobbeltvakter til alle døgnets tider. Det fører til et underskudd av søvn. Mange går hjem med dårlig samvittighet etter en lang dag med løping fra kl. 07 til overtid. Det skrives lange lister for å holde orden i logistikken, og det er ofte minimalt med tid til å urinere selv, sette seg ned for en pust i bakken eller få i seg litt ordentlig mat. Når vi kommer hjem, er vi utslitt, og tiden hjemme går til å samle krefter for neste vakt – eller stille seg selv inn på autopilot for å komme seg gjennom alt kjøret. Det sosiale livet blir et tiltak, og innimellom stiller vi oss selv spørsmålet: Hvor det ble det av livskvaliteten min? Hadde ikke jeg egentlig venner utenfor jobb en gang? Hvor ble det av dem, igjen?

Yrket stiller altså potensielt sett veldig store krav til nyutdannede sykepleiere. Det er mye å ta innover seg på rekord kort tid. Det kan dessverre bidra til at noen velger å dumpe sykepleierlivsstilen i et forsøk på å ta vare på egen helse og trivsel.