Erindringsterapi kan trolig gi personer med demens på institusjon bedre livskvalitet og kognisjon

Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet randomiserte, kontrollerte studier om effekten av erindringsterapi hos personer med demens som enten bor hjemme eller på institusjon, sammenliknet med ingen aktive terapeutiske tiltak.

Resultatene viser at erindringsterapi for personer med demens som bor på institusjon

• trolig fører til bedre livskvalitet (middels tillit til resultatet)
• trolig fører til bedre kognisjon (middels tillit til resultatet)
• har usikker effekt på kommunikasjonen (svært liten tillit til resultatet)

Resultatene viser at gruppebasert erindringsterapi for personer med demens som bor hjemme

• fører til liten eller ingen endring i livskvalitet (stor tillit til resultatet)
• fører til liten eller ingen endring i kognisjon (stor tillit til resultatet)
• trolig fører til bedre kommunikasjon (middels tillit til resultatet)

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. I 2017 var det i overkant av 45 millioner personer med demens på verdensbasis, og tallet er ventet å øke til om lag 75 millioner frem mot 2030. Det viktigste symptomet eller kjennetegnet på demens er nedsatt hukommelse, men sykdommen kan også føre til andre kognitive endringer som innebærer redusert evne til å tenke, kommunisere og orientere seg.

Demens kan også føre til endring av sinnsstemning og personlighet, som kan være vanskelig for nære pårørende å forstå eller håndtere. Personer med demens trenger langtidsomsorg hjemme. Behovet for pleie og omsorg vil variere over tid, og avhenger blant annet av graden av kognitiv svikt, fysisk funksjonsnedsettelse og støtte fra familie og venner.

Erindringsterapiens hensikt er å stimulere hukommelsen, gjerne ved å bruke for eksempel fotografier, musikk eller videoer. Aktiviteten brukes for å fremme kognisjonen ved å erindre minner. Den brukes også for at personer med demens skal kunne gjenfortelle sine historier.

Kognisjon kan forenklet forstås som en persons evne til å ta inn, lagre, bearbeide og bruke informasjon. Disse prosessene er viktige i hjernen for å kunne reagere på våre omgivelser. Terapien kan drives i grupper eller individuelt. I noen tilfeller er det åpent for at familiemedlemmer eller andre omsorgspersoner deltar.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2017, og fant til sammen 22 randomiserte, kontrollerte studier. Resultatene fra seks studier ble ikke brukt fordi det var usikkert hvorvidt de faktisk var randomiserte. De resterende 16 studiene er presentert, og resultatene er slått sammen i metaanalyser. Studiene undersøkte effekten av erindringsterapi hos personer med demens.

De fleste deltakerne hadde mild til moderat grad av demens. Åtte studier (400 deltakere) inkluderte personer som bodde på institusjon, og åtte (988 deltakere) inkluderte personer som bodde hjemme. Gjennomsnittsalderen var over 80 år (fra 80 til 86 år) i de fleste studiene. I fem studier om hjemmeboende var gjennomsnittsalderen under 80 år (fra 74 til 79 år).

Erindringsterapi ble gitt enten i gruppe eller individuelt. På institusjon ble erindringsterapi gitt individuelt i fem av studiene. De hjemmeboende fikk gruppeterapi, og tre studier inkluderte også pårørende. Resultatene for pårørende viste liten eller ingen forskjell på angst og depresjon, men muligens opplevde de redusert omsorgsbyrde.

Lengden på terapien varierte fra seks til fjorten uker, bortsett fra i én studie om hjemmeboende, hvor tiltaket strakte seg over et halvt år. Hver sesjon varierte fra 30 til 90 minutter og ble gjennomført fra én til to ganger i uken. De fleste studiene ble gjennomført i Europa. To studier ble gjennomført i Asia, og én i Argentina.

Livskvalitet ble målt i åtte av studiene: fem studier om hjemmeboende og tre om personer på institusjon. Alle studiene utenom én brukte Quality of Life in Alzheimer Disease (QOL-AD) for å måle livskvalitet. QOL-AD er et spørreskjema med 13 spørsmål foretatt som et intervju, med totalskår fra 13 til 52. Høyere skår indikerer bedre livskvalitet. Tretten studier målte kognisjon og brukte ulike måleverktøy.

De fleste brukte Mental State Examination, som er et screeningverktøy med en skala fra 0–30, der høyere skår indikerer bedre kognisjon. Seks studier målte kommunikasjon og brukte forskjellige måleverktøy, som for eksempel Social Engagement Scale. Lavere skår indikerer bedre kommunikasjon. Målingene ble foretatt rett etter at tiltaket var avsluttet.

Referanse

Woods B, O’Philbin L, Farrell EM, Spector AE, Orrell M. Reminiscence therapy for dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 3. Art. no.: CD001120. DOI: 10.1002/14651858.CD001120.pub3.

Les hele oversikten i Cochrane Library:  Reminiscence therapy for dementia