Risikoen for å få demens er blitt mindre

Direktøren ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, har nylig blitt 60 år. Når hun blir 80, vil det være dobbelt så mange 80-åringer som i dag.

– Så vi trenger ikke bli ensomme, hvis vi bare er friske nok til å være sammen, sa hun på pressekonferansen denne uken, da hun la frem Folkehelserapporten for 2018.

Forrige gang den kom ut, var i 2014. Siden da har nordmenns helse stort sett blitt bedre, men på noen punkter er det grunn til bekymring.

Økende sosial ulikhet i helse

Camilla Stoltenberg pekte blant annet på at jo lengre utdanning og jo høyere inntekt en gruppe har, jo bedre er helsen. Den sosiale ulikheten i levealder er økende i Norge, mens i de fleste land i Europa har den gått ned,  som Sykepleien/NTB skrev om i går.

Ser vi på kommunene, er det nå opptil ti–tolv års forskjell i levealder mellom menn i kommuner med høyest og lavest levealder. Tilsvarende for kvinner er åtte–ti år.

I Oslo er det opptil åtte års forskjell i levealder for menn mellom bydelene, mens for kvinner er det om lag fem år.

Etter pressekonferansen får vi bedt Stoltenberg om å presisere.

– I hvilke kommuner lever man kortest?

– Jeg vil ikke nevne noen enkeltkommuner, fordi det varierer fra år til år, blant annet fordi noen kommuner har lavt folketall. Det ene året kan det være sju år og det neste tolv års forskjell i levealder, sier hun.

Dobling av 80-åringer

Med den økende levealderen kommer den lenge varslede eldrebølgen. Eller, for å holde oss til vannmetaforer: Det blir mer en slags permanent økning av vannstanden.

– I dag er det 220 000 mennesker over 80 år. I 2040 vil det være 470 000 over 80 år, sier Stoltenberg.

– Hvordan vil det påvirke sykepleierne?

– Det vet vi ikke riktig. Det vil jo være helt avgjørende hva som skjer de neste 20 år – om vi klarer å holde oss friske i større grad enn de som nå er 80. Men med dobbelt så mange eldre skulle det jo tilsi at vi trenger en dobling i antallet helsearbeidere for de eldre. Det kommer ikke til å gå med dagens nivå. Uansett må det tenkes alternativt, og alle i helsetjenesten må bidra til god forebygging.

Eldre bruker haugevis med legemidler

Om lag to av tre legemiddelbrukere over 65 år bruker fem eller flere legemidler. I aldersgruppen over 90 år har åtte av ti polyfarmasi, viser tall fra Reseptregisteret.

Men Reseptregisterets tall inneholder ikke bruken ved sykehus, sykehjem og andre institusjoner. Disse tallene ligger i den grossistbaserte legemiddelstatistikken, men der kan man ikke få spesifisert dataene på kjønn og alder hos dem som bruker legemiddelet.

– Er det grunn til å tro at tallene er høyere, siden sykehjem og sykehus ikke er med?

– Ja, sier Stoltenberg.

Alkohol og legemidler

Direktøren hevder farmasøytiske studier oftest handler om ett legemiddel og én sykdom.

– Men det vanlige blant eldre er å ha flere sykdommer på samme tid og bruke flere legemidler. Her har vi et stort kunnskapshull vi må skynde oss å fylle.

– Hva mener du dette hullet består av?

– Ikke bare det rent tekniske som interaksjoner og bivirkninger av de enkelte legemidler. Men vi må studere hvordan det fungerer i virkeligheten. Hvem har oversikten over funksjonen til den som bruker legemiddelet? Vi vet jo at eldre har økende alkoholbruk. Hvilke konsekvenser får det kombinert med ulike legemidler?

– NSF kan være en viktig pådriver

– Hvordan kan sykepleiere være med å fylle kunnskapshullet?

– De må etterspørre kunnskapen. De må etterlyse det utvidede legemiddelregisteret der man får tallene fra institusjonene med i Reseptregisteret. Helsedepartementet har foreslått et slikt register, men forslaget må følges opp, og det må bevilges penger til det. Her kan Norsk Sykepleierforbund være en viktig pådriver, sier Stoltenberg.

Demensen både minker og øker

Antallet personer med demens i Norge er anslått til å være et sted mellom 80 000 og 100 000. Med så mange flere eldre i årene som kommer, vil det naturlig nok bli flere personer med demens også.

Men Camilla Stoltenberg forteller at det har vært en forbedring i kognitiv funksjon hos eldre, og at risikoen for å få aldersspesifikk demens har gått ned. Et par internasjonale studier tyder på det.

– Vi har ikke tilsvarende tall på dette i Norge, men det er grunn til å tro at det gjelder her også. Man regner med at en viktig årsak er reduksjonen i hjerte- og karsykdom, som vi også ser her til lands, sier hun.

Mer demens blant fattige i England

Demens ser dessuten også ut til å forekomme hyppigere blant de med lav økonomisk status.

En engelsk studie viste nylig at blant 20 prosent av de fattigste voksne var det 50 prosent økt risiko for å utvikle demens, sammenliknet med de 20 prosent rikeste.

De sosioøkonomiske ulikhetene var tydeligere blant dem født etter 1926 enn dem som var født tidligere på 1900-tallet. Studien er fra University College London og ble publisert 16. mai i JAMA Psychiatry.