– Pappa klarte ikke å tilkalle hjelp

I begynnelsen av mai døde Wiktor A. Hansen hjemme i omsorgsboligen sin i finnmarkskommunen Gamvik.

Den nest siste natten han levde, forsøkte datteren Wenche Salomonsen og søsteren hennes å påkalle hjelp via den forenklede mobiltelefonen faren hadde fått tildelt fra kommunen.

Telefonen, av merket Doro, var ment å erstatte de gamle trygghetsalarmene, som kunne festes rundt håndleddet.

– Vi fikk den ikke til å fungere og måtte fysisk dra ut og hente sykepleieren selv, forteller Salomonsen, som selv har jobbet 40 år som sykepleier.

Oppdaget det tilfeldig

Hun mener telefonen, som har en forhåndsprogrammert tast for anrop til kommunens helsesenter, langt fra er noen fullgod erstatning for den gamle trygghetsalarmen.

– En slik telefon er ikke noe man har med seg hele tiden og over alt. Om pappa for eksempel måtte på toalettet om natten og falt der, ville han neppe hatt telefonen på seg.

Salomonsen reagerer også på mangelfull informasjon til pårørende om at det gamle systemet var ute av drift.

– Det var noe vi oppdaget ved en tilfeldighet i romjulen, åtte måneder etter at det brøt sammen.

Frustrerte pårørende

Hun forteller om hvordan faren, som hadde kun ett bein og var avhengig av rullestol, flere ganger hadde slitt med å få telefonen til å virke.

Natt til 31. desember skal hun ha blitt oppringt av faren, og kun hørt lyden av hvordan han trykket og trykket på tastene.

Til avisen iFinnmark [bak betalingsmur] som først skrev om saken, uttrykker Salomonsen og andre pårørende frustrasjon over løsningen med telefonvarsling.

– Dette er ikke en holdbar situasjon og på ingen måte akseptabelt, sier Salomonsen til avisen. 

Hun har klaget saken inn til både Gamvik kommune og pasientombudet i Finnmark.

Lå hele natten

Avisen skriver også om Valter Johansen (79), som forrige uke falt hjemme i omsorgsboligen sin og skal ha blitt liggende natten gjennom uten hjelp.

– Det ble ikke oppdaget før hjemmesykepleieren kom rundt klokken 11.30 dagen etterpå, sier datteren Trine Siguna Bønå til avisen.

– Det gikk bra denne gangen, men det er forferdelig å tenke på.

Bønå forteller til avisen at faren har hatt behov for å benytte trygghetsalarm seks ganger det siste halve året. 

– Dette er bare det vi vet om. Han blir tydeligvis bare dårligere og dårligere, men han er ikke så flink til å si fra. Han vil ikke bekymre meg.

Bønå sier til avisen at hun kjenner seg hjelpeløs.

– Han bestilte dette, fikk det, og det fungerte ikke.

Venter på ny teknologi

Rådmann i Gamvik, Ellen Beccer Brandvold, sier det ikke er noen grunn til å være bekymret for de eldres trygghet i kommunen.

– Sett fra vår side er telefonene en like god, om ikke bedre løsning enn det gamle analoge systemet, sier hun til Sykepleien.

– Men hva om noen faller et sted de ikke kan nå telefonen?

– Det var heller ikke slik med de gamle trygghetsalarmene, at man hadde dem på seg til enhver tid. Vi har dessuten tilbud om ekstra tilsyn og avtalt oppringing til brukere som måtte ønske det.

Brandvold forteller at dagens løsning likevel er å anse som midlertidig. Gamvik er nemlig involvert i et prosjekt sammen med andre finnmarkskommuner, med mål om å ta i bruk mer moderne velferdsteknologi.

– Vi er på vei inn i en ny tidsalder der man ikke nødvendigvis er avhengig av at brukerne selv varsler. I stedet får vi sensorer som kan fange opp avvikende bevegelsesmønster og oppdage når noen trenger hjelp, sier Brandvold.