Smertekartlegging av småbarn på sykehus

<< Do you see my pain? Aspects of pain assessment in hospitalized preverbal children >>

Ved hjelp av både kvalitative og kvantitative metoder har Andersen studert hvordan sykepleiere kartlegger smertenivåer hos små barn uten verbalt språk i en klinisk sykehussetting. 

• Doktorand : Randi Dovland Andersen
• Dispuitas : 5. juni 2018
• Utgått fra : Institut för neurobiologi, vårdvetenskap och samhälle, Karolinska Institutet

3 svar fra Andersen

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Strukturerte smertevurderingsskalaer har vært vanskelig å få innført i klinisk praksis. Svakheter ved skalaenes måleegenskaper kan være en forklaring på hvorfor sykepleiere ofte foretrekker å vurdere smerter basert på klinisk skjønn. Bruk av smertevurderingsskala kan ikke erstatte en kompleks, erfaringsbasert klinisk vurdering, men er et viktig supplement. Smertene til små barn under tre år vil sannsynligvis bli bedre sett, vurdert og håndtert om en tilstrekkelig validert smerteskala integreres i en sammensatt og individuelt tilpasset vurdering av smerter.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Jeg har brukt en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Avhandlingen består av fire ulike studier som belyser problemstillingen fra ulike vinkler, blant annet systematisk oversettelse, kulturell tilpasning og validering av en smerteskala, en systematisk oversiktsartikkel, som har gransket evidensen for de anbefalingene som gis vedrørende smertevurderingsskalaer til bruk for ikke-verbale barn, og en intervjustudie om sykepleieres smertevurderingspraksis.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Sykepleiere og andre faggrupper som vurderer smerter hos små barn og andre ikke verbale grupper kan dra direkte nytte av kunnskapen vedrørende smerter og smertevurdering. I tillegg vil kunnskapen om hvordan måleegenskaper påvirker resultatene av målinger og får konsekvenser for behandling av pasienter være nyttig for alle som anvender skalaer, skjemaer, sjekklister og så videre uansett type, som en del av sin kliniske praksis.