I sommer ble alle snusbokser gusjegrønne

I det medisinske tidsskriftet The Lancet har det internasjonale forskningssamarbeidet Global Burden of Disease publisert en studie i 2017 hvor de beregnet antallet dødsfall som kan knyttes til bruk av snus.

Studien konkluderer med at snus ikke gir økt dødelighet for noen av sykdommene som gikk inn i deres beregninger, skriver forskning.no.

En liknende konklusjon ble trukket i en svensk studie fra 2017. Forskere på Karolinska institutet i Stockholm fant ingen økt risiko ved snusbruk for kreft i bukspyttkjertelen. Studien ble publisert i det medisinske tidsskriftet  International Journal of Cancer. 

Kunnskapsoppsummering kommer

Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Per Schwarze, forteller at de nå jobber med å gå igjennom den nyeste litteraturen på feltet.

– Studier som er industrifinansiert, ser vi bort ifra. Departementet har bestilt en ny rapport, og det har tatt litt tid, men det kommer en revidert kunnskapsoppsummering til høsten som Helsedirektoratet kan bruke i sine tiltak. De to studiene fra 2017 vil være med i denne oppsummeringen.

Fortsatt helseskadelig

De ovennevnte studiene konkluderer ikke med at det er risikofritt å snuse. Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer:

• Det er bevist at høyt forbruk av snus (fem eller flere bokser i uka) gir økt risiko for diabetes type 2. Tobakksbruk påvirker stoffskiftet i kroppen.
• Snus kan også gi forandringer i slimhinnen i munnhulen. Tannkjøttet i området der snusen plasseres, kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser, som kan føre til ising i tennene. Denne forandringen vedvarer også etter snusstopp.
• Bruk av snus i svangerskapet kan medføre risiko for fosteret. Det er sterke holdepunkter for at det kan føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel.
• Snus inneholder nikotin, som gjør at blodårene trekker seg sammen. Hjertet må jobbe hardere, og både puls og blodtrykk stiger ved snusbruk. Risikoen for å dø hvis det oppstår et hjerteinfarkt eller hjerneslag, er høyere med snus i munnen.

Jubler og advarer

På e-post kommenterer generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, standardiseringen av tobakksvarer slik:

– For oss er det en milepæl, og vi jubler over nøytrale snusbokser.

Hun har derimot ingen kommentar til de nye studiene.

– Få ting er farligere for helsen enn å røyke, men det betyr ikke at snusing er ufarlig. Bruk av snus er langt mindre skadelig enn røyking, men er likevel forbundet med økt risiko for alvorlige helseskader.

– I tillegg til nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende, inneholder snus kreftfremkallende stoffer. Det er funnet indikasjoner på at snusbruk øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret, magesekken og munnhulen. Ifølge Folkehelseinstituttet finnes det noen holdepunkter for at snus også kan forverre kreftsykdom. Det er vel dokumentert at snus har helserisiko, skriver hun.

Utbredelsen av snus

Mange unge snuser, og helseminister Bent Høie har tidligere uttalt følgende :

– Den sterke økningen i snusbruk blant unge kom etter at industrien begynte med snusbokser med ny design og nye farger.

Økningen i andelen snusbrukere startet rundt midten av 1990-tallet for menn, mens veksten blant kvinner først kom i starten på 2000-tallet.

Både blant menn og kvinner er det en klar sammenheng mellom alder og snusbruk. I perioden 2005–2017 var bruk av snus mest utbredt blant menn i alderen 16–24 år. I denne gruppen har utbredelsen av daglig snusbruk vært relativt stabil over de siste 10 årene, mellom 20 og 25 prosent. Blant kvinner i samme aldersgruppe brukte rundt 16 prosent snus daglig i 2017, men også i denne gruppen viser utviklingen tegn på utflating.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, forskning.no