Slik vil helsemyndighetene finne ut hvor bra vi egentlig har det

Det gode liv kan bestå av så mangt: god helse, nære venner, meningsfull jobb, solid økonomi, godt humør, trygt nabolag, stabile relasjoner og valgfrihet i hverdagen.

Undersøkelser og rapporter definerer livskvalitet på til dels svært forskjellig vis, noe som gjør at det kan være vanskelig å sammenlikne målinger eller se utvikling over tid.

Dette ønsker myndighetene å gjøre noe med, og i dag lanserte Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet en rapport med anbefalinger [pdf] med håp om at dette vil kunne bidra til bedre kartlegging av befolkningens livskvalitet.

Et mangetydig ord

– Ordet livskvalitet er mangetydig, påpeker helsedirektør Bjørn Guldvog via en pressemelding.

– Gjennom målingene vi nå anbefaler, får vi langt bedre kunnskap om hvordan folk faktisk har det. Det gir oss muligheten til å utvikle mer treffsikre tiltak for en god samfunnsutvikling.

De nye målingsverktøyene skal så langt som mulig være basert på forskning og internasjonale anbefalinger. Undersøkelser som benytter seg av dem, skal kunne gi data egnet til statistikk og til forskning og muligheter for sammenlikning på tvers av undersøkelser, regioner og land.

Anbefaler undersøkelse

Rapporten anbefaler at det blir gjennomført en livskvalitetsundersøkelse på befolkningsnivå.

– Dette er et viktig tiltak for å kunne se helhetlig på livskvaliteten og hvordan denne fordeler seg i befolkningen, og for å kunne ta kunnskapen i bruk i samfunnsutvikling og folkehelsearbeid, sier Guldvog.

Rapporten fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet inneholder anbefalinger for hvordan en slik helhetlig befolkningsundersøkelse kan gjennomføres, og har også en minimumsliste med spørsmål som kan benyttes i mindre undersøkelser (se egne faktabokser).

Hvordan måle?

Den nye rapporten og anbefalingene står på skuldrene til << Gode liv i Norge – utredning om måling av befolkningens livskvalitet >> [pdf] som ble laget i 2016 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Denne utredningen, som Helsedirektoratet gjorde i samarbeide med Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet og Velferdsforskningsinstituttet NOVA/HIOA, kom med anbefalinger om målemetoder, databehov og praktiske grep for å sikre bedre datatilfang, analyse og formidling i framtiden.