Trommet sammen til samling

 – Vi må jo ha med litt akevitt på turen, ler en av damene.

Hun er en av de 60 damene fra trommekorpsene i Norge som er på vei til samling, på Bolærne på Nøtterøy.

Storslått samling

– Vi er rundt 60 stykker som kommer fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Drammen og Oslo, sier Anett Skjellet.

Med seg har de instruktør Maria Bovin de Labbè, som spøkefullt fastslår:

– Sammen med meg skal de være veldig seriøse, og når de ikke er sammen med meg, skal de være veldig useriøse.

Men turen er altså også målrettet arbeid. Trommekorpsene øver til neste års landsmøte, og ambisjonsnivået er høyt.

– Vi ønsker selvsagt å gjenta suksessen fra Operaen på 100-årsjubileet til Norsk Sykepleierforbund (NSF) i 2012. Det var sist gang alle korpsene var samlet og fremførte sammen, sier Bovin de Labbè.

Hun ønsker seg et stort korps som består av alle korpsene i Norge.

Damene gleder seg til å treffe alle fra de andre korpsene.

– Mange damer som har mye input, sånt blir det mye god energi av, sier Anne Cecilie Strand.

– Og så blir det bra å ha god plass til å marsjere, noe vi ikke akkurat er plaget med i sentrum av Oslo.

Hardtslående damer

– For oss som ikke kan så mye om trommer, er det mange ulike dere spiller på?

– Egentlig er det bare to ulike trommer: skarptromme og tenor, sier Bovin de Labbè.

– Må dere slå hardt?

– Nei da, vi må ikke slå hardt, selv om det kanskje høres sånn ut, sier Strand.

– Vi har også en basstromme, men den anvendes dessverre ikke så mye. Jeg har ingen å avse til den oppgaven. Du må ha god rytme, og de som har det i korpset, ønsker jeg å anvende til tenorene. En basstromme kan i prinsippet overstyre hele korpset, forklarer Bovin de Labbè.

– Men har du veldig lyst til å spille basstromme, så har vi en ledig jobb!

Prisvinnende takter

– Også er det så gøy å spille trommer. Vi er gode. Og vi blir bedre. Vi har alltid gått i 8. mars-tog, men vi har aldri gått først, det gjør vi nå. Det er god markedsføring for NSF å ha et trommekorps som oss, sier Strand.

– Ja, vi i Oslo-korpset har vunnet paradeprisen i Pride, i Oslo og i København i fjor, sier Skjellet.

– Det er jo fint når folk vet hvem vi er og hva vi står for, sier Strand.

Trenger folk uten rullator

– Har dere noen øvre aldersgrense?

– Nei, det har vi ikke. Men vi trenger folk uten rullator nå, spøker Strand.

– Vi trenger et generasjonsskifte.

– Nå er det jo ofte sånn at de som får barn, slutter i korpset, men hun siste i korpset som fikk barn, har med seg babyen på samling. Han henger i selen, og han skal selvsagt bli trommis når han blir stor, sier Bovin de Labbè.

– Det blir litt lenge å vente på akkurat det generasjonsskiftet?

– Ja, sant, vi trenger stadig nytt påfyll. Det er bare å melde seg!

Menn i kjole

– Er det ingen mannlige sykepleiere som melder sin interesse om en plass i rekkene hos dere?

–  Jo, faktisk så hadde vi et håp om å få inn noen nå i høst, sier Skjellet.

– Men de trakk seg da de fant ut at de måtte gå med kjole, så vi sliter med rekrutteringen, ler Strand.

– Nei da, de vil selvsagt få uniform for menn. Og det er vedtatt i fylkesstyret i Oslo at vi kan ta inn gutter, så hvis noen har lyst, må de veldig gjerne ta kontakt.

– Apropos uniformer, så er historien bak fottøyet til de gamle uniformene litt interessant, sier Strand.

– Det var ikke så enkelt å finne riktige sko som passet. De gamle blåkjolene var jo egentlig en festdrakt, og at det endte opp med at valget falt på marsjstøvler. Det måtte visstnok, etter mange og lange diskusjoner, helt opp til forbundsstyret. Marsjstøvlene er nøye gjennomtenkte og skal symbolisere at vi ikke lar oss tråkke på. Sykepleierne er på vei frem, vi er mange, vi høres og skal tas på alvor.

– Ja, også er de gode å gå med.

Hvis folk har lyst til å være med i korpset, råder vi dem til å ta kontakt med Inger Roth Antonsen. Dette gjelder for dem som tilhører Oslo og Akershus. Ellers må du praktisere som sykepleier og være medlem i NSF – og gjerne spille godt på basstrommer eller være mann.