Vi kan telle antall syke­pleiere på jobb, men ikke hverdags­miraklene de utfører

Vi teller mye i dag. Vi teller senger, pasienter i sengene, for ikke å snakke om pasienter ut av sengene. Vi teller hoder på jobb, hoder til disposisjon og hoder i beredskap. Vi teller hvor mange prekestoler man trenger til en ortopedisk avdeling, så deler vi på tre og tar vekk lagerplassen for å forsikre at de alle er i bruk til enhver tid.

Vi teller hvor mange minutter det strengt tatt er nødvendig med legevisitt. Legene trengs jo i all hovedsak på operasjonsstuene, på poliklinikken, i undervisning, stort sett alle andre steder enn på sengeposten.

Maler og skjemaer

Sengeposten er for sykepleiere, og vi teller dem òg. Vi teller hvor mange sykepleiere som skal til for å drifte en avdeling. Deretter tar vi vekk noen på helg og noen på helligdager og på sommeren er det vel ikke så mange som blir syke, er det det da?

Vi teller hvor mange forskjellige skjemaer og maler man kan skvise inn i et dokumentasjonssystem. Så legger vi til noen ekstra og glemmer å oppdatere de på 27 år. Vi teller hvor mange dynetrekk man trenger på en onsdag, og hvor mye penger det koster å bestille antibiotika på en søndag.

Vi teller alle A- og B-preparater på medisinrommet og alle pakker kjeks på kjøkkenet. Vi teller hvor mange bandasjer som blir brukt på et sår, og du skal bare vite at vi teller hvor mange uniformer du bruker på et år.

Smil, takkekort og sjokoladeesker

Jeg lurer på om det er noen som teller alle hendene vi har holdt, og alle trøstende ord vi har sagt til pasienter som har det vondt.

Teller vi hvor mange smil vi får av de som blir innlagt på båre og utskrevet uten hjelpemidler? Teller vi alle takkekort og sjokoladeesker fra fornøyde pasienter? Teller vi hvor mange ganger god sykepleie forebygger komplikasjoner?

Teller vi de pasientene som ikke får infeksjoner, eller ikke får sår? Teller vi de gangene vi får pasienten til å tenke på noe helt annet under en ubehagelig undersøkelse? Teller vi hvor mange kreative løsninger vi finner for å holde oss våkne på nattevakt?

Gå i pluss

Nå har også jeg begynt å telle mye i min arbeidshverdag. Jeg teller hvor mange oppgaver jeg klarer å få unnagjort før jeg er nødt til å spise. Jeg teller hvor mange minutter det tar å følge noen på badet, så vet jeg det til neste gang og kan prioritere enda bedre.

Jeg teller hvor mange ganger jeg blir avbrutt før jeg faktisk får satt meg og dokumentert dagens arbeid. Jeg teller hvor mye ekstra betalt jeg får for å være langt hjemmefra på julaften.

Jeg teller alle disse tingene, men det som faktisk teller, er at jeg går i pluss hver gang, så sant de tingene som betyr noe for meg, blir vektlagt lenger opp i systemet.

Det som teller

Jeg kan spare på dynetrekk, bare ikke når pasienten min svetter av seg febertokter. Jeg skal fylle ut alle herrens skjemaer, så lenge noen kan forklare meg hvorfor det er den beste måten å gjøre ting på. Og jeg skal jobbe effektivt, så sant det ikke går på bekostning av kvaliteten i det jeg gjør.

Jeg skal fortsette å være en del av det regnestykket som er Det Norske Helsevesen, så lenge vedkommende med kalkulatoren husker at man ikke kan sette tall på alt her i livet. Ja, du kan telle antall sykepleiere på jobb, men du kan ikke telle hvor mange hverdagsmirakler de sykepleierne utfører for pasientene de er ansvarlige for.

Det kan bare pasientene gjøre, og det er jo de som teller.