Spesialsykepleier fikk verneombudspris

Anestesisykepleier Finn W. Halvorsen (62) er hovedverneombud på Ahus, et av landets største sykehus. Det er 18 år siden han fjernet seg fra pasientene.

31. oktober fikk han verneombudsprisen for 2018.

– Han har bidratt til å bygge opp en svært kompetent vernetjeneste og har et engasjement utenom det vanlige, sa Unio-leder Ragnhild Lied da hun overrakte ham prisen.

Unio delte ut prisen for andre gang.

– Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag, sa Halvorsen, som ble utdannet sykepleier i 1980.

Hjertesykepleieren valgte anestesi

Sykepleierkarrieren startet på hjerteovervåkningen på Sentralsykehuset i Akershus (SiA), som i 2001 endret navn til Universitetssykehuset i Akershus (Ahus).

Han spesialiserte seg til anestesisykepleier, og jobbet som det til 1996. Siden da har han vært hovedverneombud på heltid.

Skar seg på søppel

– Noe du vil trekke frem fra disse årene?

– Å følge byggeprosessen av et nytt sykehus helt fra begynnelsen til det sto ferdig var veldig spesielt, sier Finn W. Halvorsen til Sykepleien.

I 2008 flyttet pasienter og ansatte inn i nye Ahus. Som vokter av de ansattes helse, miljø og sikkerhet (HMS) var det nok å ta fatt i. Og mye å glede seg over:

– Før holdt vi til i en gammel høyblokk. Avfallet ble hentet i søppelsekker som ble plassert på traller. Det ble mange tunge løft, og flere stakk og skar seg på gjenstander i søppelet. Nå er dette automatisert, vi har søppelsug og tøysug. Avfallet puttes direkte i en luke i veggen, og arbeidsklærne går rett til vaskeriet, forteller Halvorsen.

Han legger til:

– Og vi har fått lyse, trivelige lokaler.

– Er lyset så viktig på jobb?

– Absolutt! Arbeidsmiljøet for de ansatte ble noe helt annet. Vi gikk fra firesengsrom uten bad; pasientene måtte bruke vaskevannsfat. Nå er det store, gode pasientrom med dusj og toalett. Det gjør noe med arbeidsforholdene til de ansatte.

Overtok Oslo-pasienter, manglet ansatte og utstyr

Men det har også være krevende, innrømmer han:

– Mildt sagt. Vi har stått i stormen.

Han tenker på da Ahus i 2011 fikk nytt opptaksområde og overtok Oslo-bydelene Alna, Stovner og Grorud fra Oslo universitetssykehus.

– Det ble jo langt flere pasienter enn sykehuset var prosjektert for. Fra å ha dekket et opptaksområde med 360 000 innbyggere, fikk vi 500 000.

– Hva skjedde da?

– Vi fikk ansvaret, men manglet areal, ansatte og utstyr.

Fikk klagestorm

– Ble det ulykker ut av det?

– Det var i hvert fall masse arbeidsmiljøproblemer. Frustrerte ansatte. Betydelig overbelegg. Høy arbeidsbelastning. Pasientsaker vil jeg ikke gå inn på, sier han.

Men et raskt nettsøk viser at også pasientene var frustrerte: «Klagestorm mot Ahus: Fra 209 til 529 klager på to år» var en av overskriftene på NRK i 2013.

LES OGSÅ:  – Alvorlig overbelegg på Ahus

Halvorsen peker heller på en annen hendelse, noen år før:

– Det var vanskelig da vi skulle flytte inn i nytt sykehus og flere datasystemer falt ned.

– Hva skjedde?

– De ansatte måtte gå over til manuelle rutiner. Det ble mye ekstraarbeid, og alt tok lengre tid.

Høyt tempo – hva da med hviletiden?

– Helsefremmende turnus, er det noe for deg?

– Ja, forsvarlige arbeidstidsordninger er viktig for at ansatte skal kunne stå i jobben. Min rolle er å være pådriver for å få det på plass i HMS-systemene.

Han opplyser at et utkast til nye prosedyrer er klart: Det inneholder et nytt verktøy man kan bruke for å vurdere risiko. Fem–seks pilotenheter har testet det ut.

– Det skal være klart nå i desember og skal brukes av alle enheter.

Verktøyet inneholder blant annet hjelpespørsmål som: Er arbeidet konsentrasjonskrevende? Er tempoet høyt? Er vaktene lange?

 – Hvis svaret er ja – hva da med hviletiden? Dette må ledere og tillitsvalgte tenke gjennom, poengterer Halvorsen.

– Trenger å stresse ned etter kveldsvakten

– Sein-tidlig-vakter gir ikke nok hvile mellom vaktene, slik arbeidsmiljøloven krever, men unntak gis?

– Det er en del avtaler med Sykepleierforbundet, ja, om noe redusert hviletid. Verneombud kan se dette annerledes.

– Du mener det er uforsvarlig?

– Ikke nødvendigvis, dette er subjektivt og må vurderes lokalt på de ulike enhetene. Noen har lang reisevei, noen har behov for å stresse ned etter kveldsvakten. Får man ikke nok søvn, kan det ha helsekonsekvenser på sikt. Det er blant annet derfor vi har laget risikovurderingsverktøyet, sier Halvorsen.

Er verneombud for nesten 10 000

– Er du satt til å verne alle?

– Ja, arbeidsmiljøloven gjelder for alle ansatte.

Mens verneombudene forholder seg til arbeidsmiljøloven, er det de tillitsvalgtes jobb å vokte tariffavtalene.

– Men sykepleierne er den største yrkesgruppen på sykehuset?

– Ja, men vi er en veldig stor virksomhet med nær 10 000 ansatte. Inkludert Ski sykehus og rundt 20 distriktspsykiatriske sentre – på Lillestrøm, i Nittedal og mange flere steder. Og alle typer risikoer fins. Ahus er også en industribedrift med vaskeri og kjøkken.

– Har du et hjertebarn?

– Å jobbe systematisk over tid for å forbedre. Med små steg, og i samarbeid med fagforeningene.

Stoppet driften på operasjonsstuen

– Er det noe som stadig forsømmes?

– Ubalansen mellom oppgaver og ressurser er vanskelig å håndtere. Det handler ikke bare om antall ansatte, men også om riktig kompetanse, og dette henger igjen sammen med arbeidstidsplanlegging.

– Noe typisk som skjedde før i tiden?

– Jeg har jo måttet bruke stanseretten ved et par anledninger …

Som verneombud kan han kreve å stanse driften hvis arbeidet er farlig å utføre. Det gjorde han på det gamle sykehuset:

– Blant annet da ventilasjonsanlegget på operasjonsstuen brøt sammen. Det var over 30 grader på stuen, og det ble nødvendig å stanse operasjonene. En svær sak. Det ble bevilget sju millioner til nytt anlegg.

Fikk ikke plass til korridorpasientene

– Hva er typisk for nyere tid?

– Det er mer ro nå. Etter små, små forbedringsskritt. Men på en så svær arbeidsplass er det alltid noe.

– Hva med korridorene som var så smale at det ikke var plass til korridorpasienter?

– Forutsetningen var at nye Ahus ikke skulle ha korridorpasienter. Men det ble det fra dag én. Når forutsetningene ikke holder, da blir det et problem.

– Nå da?

– Arealene er fortsatt en utfordring, men ikke i det omfanget det var. Vi har fått flere nye sengeområder. Det har vært helt nødvendig på grunn av befolkningsveksten.

Flere blir truet av pasienter og pårørende

– Noe du vil si til sykepleierne?

– At vi også jobber med å forebygge trusler og vold, som er et økende problem. Ikke bare i psykiatrien, men også i somatikken, ikke minst i akuttmottak. Stadig flere ansatte opplever å bli truet av pasienter og pårørende. Vi skal ha opplæring om dette i alle enheter.

Glad for å slippe natte- og helgevakter

Som prisbelønt verneombud har Finn W. Halvorsen fått maleri, diplom og blomster.

– Ingen penger?

– Nei, nei.

– Er du ferdig feiret?

– Jada. Det ligger noe på intranett, og jeg har fått hyggelige hilsener. Det blir ikke noe mer enn det, nei, sier han.

– Savner du å sørge for at pasientene får passe doser narkose?

– Ja, jeg trivdes veldig godt med anestesi og gode kolleger. Så ble jeg verneombud, og det var også interessant. Det er fordeler og ulemper med alt. Fordelen jeg har nå, er å slippe natte- og helgevakter. Det syns jeg er greit. Jeg har jobbet turnus i veldig mange år. Det var ganske travelt i helger og netter, sier hovedverneombudet.