Ber om flere søknader fra sykepleiere som vil jobbe i felt

Fosse, som er ansvarlig for alle sykepleierne som drar ut i felt for Leger Uten Grenser, forteller at de jobber i 70 land og at de har behov for sykepleiere i flere kontekster. Organisasjonen får jevnlig inn søknader fra sykepleiere, men Fosse sier at de ønsker seg flere.

– Spesielt ønsker vi oss sykepleiere som ser for seg en lengre karriere i Leger Uten Grenser og som har et oppriktig ønske om å reise dit de trengs mest, sier hun.

Her kan du lese om to sykepleiere som har jobbet ute i felt. Samia Hersi (30) har vært på tre oppdrag for Leger Uten Grenser, og Brigitte Gundersen (60) har vært på 13–14 oppdrag i felt for Røde Kors. Begge vil ut i felt igjen. 

– Må være fleksible

Av kvalifikasjoner nevner Fosse språkkunnskaper, erfaring, interesse for ledelse og at man er komfortabel med å jobbe med opplæring.

– Våre sykepleiere må være fleksible. Arbeidsoppgaver og arbeidssituasjonen forandrer seg ofte raskt, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

– Arbeidsdagene er ofte lange, og det kan være krevende å jobbe i varmen, med ensidig kost og veldig begrensede muligheter til å bevege deg rundt. Samtidig får du helt spesielle opplevelser og erfaringer. Du lærer og utvikler deg masse, både som sykepleier og menneske. Du har det gøy, og du gjør en viktig innsats der det trengs aller mest, sier Fosse.

Stiller flere krav

Fosse forteller at organisasjonen har flere sykepleiere som er tilgjengelig på ulike tidspunkt.

– For noen er Leger Uten Grensen hovedkarrieren, og andre kombinerer det med jobb hjemme, sier hun.

Blant kravene til en sykepleier som er ute i felt for Leger Uten Grenser, er at man må være autorisert sykepleier og ha minimum to års arbeidserfaring fra sykehus innen fagområder som: obstetrikk, pediatri, neonantologi, akuttmedisin, intensiv, anestesi, infeksjonssykdommer, hygienesykepleier, kirurgi/postoperativ eller operasjon.

I tillegg må man ha bestått kurs i tropemedisin godkjent av Leger Uten Grenser, eller ha minimum ett års relevant arbeidserfaring ifra tropisk strøk.

(Saken fortsetter under bildet)

Førsteoppdrag avgjøres etter behov

Fosse anbefaler alle interesserte å komme på et av informasjonsmøtene til organisasjonen. Disse blir holdt rundt omkring i Norge og omtrent månedlig i Oslo.

– Etter å ha vært på informasjonsmøte, og hvis man har arbeidserfaringen og tropemedisinkurset på plass, kan man søke. Hvis man er en kvalifisert søker, vil man bli kontaktet og gå gjennom ulike intervju og tester, sier hun. 

Hvis intervjuene og testene går bra, blir man tatt opp i det hun kaller den paramedisinske poolen. Deretter skal alle gjennom introduksjonsdag og 1–2 ukers grunnopplæring.

– Når dette er gjennomført, vil vi lete etter et passende førsteoppdrag. Dette avgjøres etter behovene i felt og blant annet sykepleierens bakgrunn og kompetanse. Hvor lang tid det tar før man får første oppdrag, varierer både av feltbehov, sykepleierens kompetanse, bakgrunn og ikke minst tilgjengelighet, sier Fosse. 

(Saken fortsetter under bildet)

Røde Kors svarer på alarm

Nødhjelpskoordinator i Røde Kors Olav Aasland forteller at de sender sykepleiere til land hvor det blir meldt inn behov.

– Vi har intern varslingskanal i Røde Kors. Det er samarbeid med Røde Kors og myndighetene i et land. Når en katastrofe overgår den nasjonale kapasiteten, så vil Røde Kors i dette landet sende ut en forespørsel gjennom vårt system som ender i Genève. Derfra sendes alarm til nasjonalforeningen som kan svare på krisen, sier Aasland.

Deretter blir det sendt melding ut til folk i databasen til Røde Kors for å spørre om de er tilgjengelige for oppdrag.

– Da kan vi sende ut delegater innen to til tre dager, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Avtale med arbeidsgiver

Røde Kors anbefaler personer i databasen om å ha en avtale med sin arbeidsgiver om å kunne reise ut på kort varsel på oppdrag som varer mellom fire og seks uker.

– Det er gledelig mange som har en slik avtale med sin arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere er positive til at sykepleiere er i våre beredskapslister, sir han.

– Vi har hatt god pågang av pediatriske sykepleiere fra St. Olav sykehus. Det har dekket mye av behovet vårt. Noen ganger vil det være en belastning for en avdeling om flere sykepleiere står i databasen vår, men ledelsen der har stilt seg positiv til dette og legger forholdene til rette, sier han.

Organisasjonen har i dag omtrent 75 sykepleiere i din database. 

– Sykepleierne i databasen vår er spredt fra Nordkapp til Lindesnes, sier Aasland.

Setter pris på god pågang

Røde Kors ser primært etter spesialsykepleiere, som barnesykepleiere, operasjonssykepleiere og intensivsykepleiere, eller sykepleiere med videreutdanning som jordmødre. I tillegg til sykepleiere som har interesse og erfaring innen folkehelse. Organisasjonen legger ut annonser på nettsidene sine etter hva de søker til enhver tid.

Nødhjelpskoordinatoren forteller at Røde Kors har en god pågang av sykepleiere som ønsker seg ut i felt.

– Det setter vi pris på. En god del forteller at dette er noe de har tenkt på lenge, at de tar videreutdanning slik at de er mer attraktive for oss, sier han.

(Saken fortsetter under bildet.)

Blant de sentrale egenskapene en sykepleier i felt må ha, nevner Aasland evne til å mestre stress og usikkerhet, kunne jobbe svært godt i team, kunne jobbe med begrensede ressurser, ha kulturelle antenner, kunne bo i kummerlige forhold og god helse, både fysisk og psykisk.

Scenariobasert kurs

Om en sykepleier søker på en stilling i felt, fyller krav om blant annet minst treårig erfaring som spesialsykepleier, blir kalt inn til intervju og blir plukket ut, så inviteres vedkommende til flere kurs. Deriblant Emergency Response Unit (ERU) kurs. I dette kurset reiser helsepersonell fra flere yrkesgrupper ut i felt i Norge og setter opp sykehus. Kurset er scenariobasert med for eksempel en masseskadesituasjon hvor de må samarbeide i team, blir utsatt for stress og lever under kummerlige boforhold.

– Det skal være mest mulig realistisk og forberede deltakerne for å se hvordan de fungerer i slike stressende scenarioer, sier Aasland.

Kursdeltakelsen vurderes med bestått eller ikke bestått.

– 98 prosent består. Det er kontinuerlig veiledning gjennom kurset. Når de har bestått, så er de klare til å sendes ut, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Røde Kors har som målsetting å få folk fort ut i aktiv tjeneste, men de kan ikke forutse situasjoner. Det kan ta noen måneder og opptil et år før man blir sendt ut på nødhjelpsoperasjoner.

– Vi har også langvarige prosjekter, men for de fleste går veien inn gjennom nødhjelpsoperasjonene våre. Det er sjelden vi rekrutterer direkte til langtidsoperasjoner. Birgitte Gundersen var først ute på feltsykehus og har fortsatt med ICRC. Det er flere eksempler på sykepleiere som har gjort det. Veien inn er gjennom treningen ved ERU, sier han.

Krevende å komme hjem

Aasland forteller at de kjenner til at det kan være krevende for mennesker i felt å komme hjem igjen.

– Det er noen intense uker. Alle som kommer hjem går blant annet igjennom en defusing-samtale med kollega og frivillige på huset. Det går på å kartlegge hvor høyt stressnivået har vært og vanskelige situasjoner som gnager. Det er ikke psykoterapi eller psykolog, men ventilasjon, sier han.

– De kan få tilbud om psykologhjelp, men det ser vi veldig sjelden. Det er bra kollegastøtte i teamet der ute. Den viktigste defusingen skjer med kolleger der ute, sier nødhjelpskoordinatoren.

Les også :  Innstilt på å møte nød, lidelse og død

(Saken fortsetter under bildet)

Organisasjonen jobber tett med myndigheter og lokale kontakter om sikkerhetssituasjonen der de er i felt.

– Om det blir eskalering av sikkerhetssituasjoner, setter vi i gang tiltak som reduserer eksponeringer. For eksempel begrensing av bevegelser utenfor sykehusområdet eller ved bosted. Men vi kan aldri garantere 100 prosent at det ikke skjer noe. Det er vi åpne på og har en dialog med delegatene våre i rekruttering, sier han.

– Men vi vil aldri sende folk til områder hvor live og helse er i umiddelbar fare på grunn av krig og uro i landet. Noen ganger er det for farlig, sier Aasland.