– Hun mener det usynlige arbeidet må beskrives bedre 

Det er mange likheter mellom henne og Florence Nightingale, mener Lill Sverresdatter Larsen.

– Allen mener også at organisatorisk kompetanse og organiseringsarbeid hos sykepleiere er sentralt, sier hun. 

Larsen har skrevet kronikken «Hva er sykepleie» sammen med tre andre sykepleievitere. Her trekker de frem den britiske sykepleieteoretikeren Davina Allen og argumenterer for at sykepleierfaget trenger begreper som beskriver sykepleieres kompetanse og bidrag til helse- og omsorgstjenester. 

– I dag stilles det større krav til utførelse av sykepleie, og dårlig koordinert og organisert pasientarbeid er en av de største truslene mot kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. Derfor trenger vi en bredere forståelse av sykepleierfaget enn tidligere, sier Larsen, som er forbundsstyremedlem i NSF og sykepleier med master i helsefag.

Viktig organisering

– Allen har tilført teoretiske begreper som koordinering og organisering og snakker om viktigheten av å beskrive organiseringsarbeidet til sykepleierne for å forstå jobben bedre. Man skal tilrettelegge til omsorg, for vi trenger mer enn bare klinisk kompetanse. 

– Allen setter sykepleie som et yrke i samfunnskontekst. Hun fremmer ideen som Arne Orvik blant andre har nevnt, «realitetssjokk». Det vi lærer, er knyttet mot det individuelle, og måten sykepleie fungerer på nå, er ikke bærekraftig i dagens samfunn. Allen beskriver først og fremst problemet og fremmer deretter begrepet for å beskrive hva sykepleierne gjør innenfor rammene av arbeidet, sier Larsen.

Sykepleiere omformer og gir retning

– Hva kan vi ta med oss av hennes ideer om sykepleie?

– Davina Allen snakker om «Work that makes work». Altså arbeid som får arbeid til å fungere, sier Larsen og legger til:

– Noen av de sentrale begrepene hun kommer med er «translational mobilisation». Det er at aktivt begrep som betyr å omforme og gi retning. Det betyr at sykepleiere ikke bare tar imot informasjon fra for eksempel pasient eller lege. De gjør også oversettelsesarbeid som gir mulighet for mobilisering av ressurser, og gir retning for viderebehandling, pleie og omsorg . 

– «Translational mobilisation» kan videre brytes ned til begreper om kunnskapsarbeid, artikuleringsarbeid, arbeid for å matche senger og ressurser med pasienter samt arbeid med overflytting av pasienter. En klinisk kompetanse kombinert med kompetanse knyttet til organisasjon og hvordan det fungerer gjør at sykepleiere kan skaffe seg oversikt over pasientens behov og hvordan dette best kan tilpasses med organisasjonens ressurser, forklarer hun. 

Trenger begreper for det usynlige arbeidet

– Trenger vi gode sykepleiedefinisjoner?

– Ja, definitivt. Gode og ulike sykepleiedefinisjoner kan utfylle hverandre, sier Larsen. 

– Jeg vil at sykepleiere skal kunne argumentere for den kompetansen og verdien av det som i dag er et betydelig, men usynlig arbeid. Slik kan de faktisk bli verdsatt, tatt vare på og betalt for dette arbeidet. Teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og etisk refleksjonsevne som integreres i en helhetlig base for praktisk profesjonsutøvelse, hjelper et stykke på vei. Men sykepleiere trenger begreper som hjelper dem til å forstå hvilken plass organiseringsarbeidet har i utøvelsen av sykepleie.