Disse arbeidsoppgavene er mannlige og kvinnelige sykepleiere oftest uenige om

Mannlige og kvinnelige sykepleiere er samstemte om mye, men ikke om alt. Det fremgår av en spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført om sykepleieres arbeidsoppgaver – hva de gjør og hva de selv mener de bør gjøre.

Blant annet listet vi her opp en rekke, spesifikke arbeidsoppgaver, og spurte om disse bør anses primært som en sykepleieroppgave, et delt ansvar eller primært andres oppgave.

Det viser seg at mannlige sykepleiere oftere enn kvinnelige mener at å måle vitalia, utføre standardiserte undersøkelser etter sjekklister og bistå ved trening og rehabilitering primært er sykepleieroppgaver.

Kvinnelige sykepleiere på sin side, mener oftere enn sine mannlige kolleger at samhandling med kommune/spesialisthelsetjeneste, organisere arbeidsdagen på avdelingen og koordinering av tverrfaglige tjenester faller inn under deres ansvarsområde.

[Saken fortsetter under diagrammene.]

Fag versus omsorg

– Menn prioriterer nok håndverksdelen av yrket i større grad, mens kvinner oftere kan ha et videre perspektiv.

Det sier Runar Bakken, sykepleier, forfatter og dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han har forsket på blant annet sykepleie i et kjønnsperspektiv, og skildret menn og kvinners ulike tilnærminger til yrket i bøkene « Modermordet » og « Mann i ingenmannsland ».

Han mener menn i større grad er opptatt av sykepleie som et fag, på linje med medisin, ergoterapi, fysioterapi og så videre.

Kvinner på sin side har, ifølge Bakken, oftere en mer omsorgsorientert tilnærming, der grensene for hva som inkluderes, kan bli mer flytende.

Forventninger utover det faglige

– Sykepleie er et 150 år gammelt fag som fra starten av er blitt definert av kvinner, sier Bakken.

– Selv om det inngår i et hierarki, og det finnes regler og juss som ringer inn faget, så inneholder sykepleie historisk sett også en forventning om at man skal gjøre ting utover det rent faglige.

Bakken understreker at det her er store forskjeller mellom ulike deler av helsevesenet. Grensene for hva en sykepleier skal gjøre vil for eksempel være langt klarere definert på en intensivavdeling enn den er for en hjemmesykepleier.

– Er du hjemme hos en 90-år gammel dame så kan det ha helsemessig betydning at man gjør huslige ting som defineres i ytterkanten av hva sykepleiere forventes å gjøre.

I undersøkelsen svarer menn hyppigere enn kvinner (59,8 mot 55,9 prosent) at de daglig utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver.

– Jeg tror forskjellene her ville vært enda større om undersøkelsen var gjort for noen år siden, sier Bakken.

Maskuline øyer

Ser vi på kjønnsfordelingen i de ulike faggruppene hos Norsk Sykepleierforbund, ser vi at mannsandelen er høyest innen anestesi (25,9 prosent) og akuttmottak/AMK (18,4 prosent), og definitivt lavest blant helsesykepleiere (0,4 prosent) og jordmødre (0,5 prosent).

– Vi ser et mønster i at menn trekkes mot det jeg kaller de maskuline øyene i faget, slik som anestesi, mottakelse og operasjon – grovt sagt sykdommer man blør og dør av, sier Bakken.

Han beskriver disse øyene som steder der man rendyrker oppgaver menn anser som tydelig sykepleiefaglige.

– Her kommer den mer håndfaste kunnskapen knyttet til anatomi, fysiologi, patologi og så videre til nytte.

Organisering og koordinering

Av undersøkelsen fremgår det også at kvinner i større grad enn menn definerer oppgaver knyttet til organisering, koordinering og samhandling som sykepleieroppgaver.

Bakken er ikke overrasket og forteller om en undersøkelse han gjorde på et sykehjem for noen år siden.

Her fant man at de mannlige sykepleiere brukte mye tid på hver enkelt pasient, noe de fikk mye skryt for. Det førte derimot til at deres kvinnelige kolleger måtte løpe fortere og smøre sin tid tynnere utover.

– Poenget er at begge har rett, sier Bakken.

– Kvinnene hadde rett til å påpeke at mennene brukte for lang tid mens de selv tok ansvar for helheten. Mennene forsvarte seg ved å si at de måtte bruke så lang tid for å utføre et faglig forsvarlig arbeid.

Husmoridentitet

– Mens andre ansatte i helsevesenet kommer inn, gjør sitt, og går igjen, så er sykepleiere til stede gjennom hele døgnet. Det minner om en tradisjonell «husmoridentitet», som historisk sett har vært en viktig faktor for rekrutteringen av kvinner til yrket.

Bakken beskriver hvordan sykepleiere fort kan innta roller som likner den tradisjonelle husmoren. Hvordan de koordinerer, tar vare på «familien» og på relasjoner. Oppgaver som tradisjonelt sett og i den private sfære oftere tilfalt kvinner enn menn.

– Det er kanskje utdatert å bruke en «husmormetafor», men her mener jeg det positivt. Det kan se ut til at kvinner oftere tar ansvar for helheten rundt pasientene, mens menn relativt sett er mer opptatt av at sykepleie som fag.