Flere frykter for at sykepleiermangelen vil gå ut over pasientsikkerheten

2. april blir tallene fra Helsepolitisk barometer presentert, der et representativt utvalg av befolkningen blir spurt om helsepolitiske spørsmål.

I fjor fryktet 82 prosent av befolkningen at mangelen på sykepleiere i mange kommuner påvirket pasientsikkerheten. I år har tallet steget til 85 prosent.

Størst frykt blant SV- og Sp-velgere

Økningen «er i tråd med at stadig flere ser oppgavene innen helse og omsorg som en av våre største utfordringer», skriver Kantar TNS i oppsummeringen av årets undersøkelse.

Det er særlig velgerne til SV (91 prosent) og Senterpartiet (88 prosent) som frykter for pasientsikkerheten på grunn av sykepleiermangelen, og det gjelder også særlig aldersgruppen 30–44 år (89 prosent) i forhold til de andre aldersgruppene.

Venstre er partiet som minst frykter dette, men også der er flertallet bekymret (74 prosent).

Aldersgruppen som minst frykter for pasientsikkerheten, er de mellom 60–74 år, men likevel er det også her et stort flertall som er bekymret (80 prosent).

Hva må til?

Kantar har også spurt om hva folk mener må til for å avhjelpe sykepleiermangelen, og her er det å lyse ut heltidsstillinger som blir sett som den beste løsningen (31 prosent), etterfulgt av bedre lønn (28 prosent), gode arbeidstidsordninger (21 prosent) og å utdanne flere sykepleiere (16 prosent).

Også her er respondentenes holdninger til dels aldersbestemt. Aldersgruppen 30–44 år er mer enn andre opptatt av heltidsstillinger (36 prosent) og lønn (34 prosent). Mens aldersgruppen 60–74 år legger mer enn andre vekt på arbeidstidsordninger (25 prosent) og at det bør utdannes flere sykepleiere (20 prosent).

De som bor i Oslo/Akershus ser lønn som et viktigere virkemiddel (34 prosent) enn de som bor andre steder i landet.

NSF mener folk har forstått det

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By mener den økende frykten er en bekymring som ligger hos befolkningen og som politikerne må ta på større alvor.

– Vi ser allerede i dag konsekvenser av sykepleiermangelen der ute, og det haster å få gjort noe med det, sier hun.

– Folk mener flere heltidsstillinger er viktigste botemiddel mot sykepleiermangelen, etterfulgt av bedre lønn?

– Folk har forstått det. Heltid og bedre lønnsbetingelser er en nøkkel for å løse sykepleiermangelen.

– Hva synes du selv er det viktigste tiltaket?

– Det kan høres ut som en klisjé å si at alle ting er like viktige. Men det er i hvert fall sikkert at våre medlemmer alltid nevner fire forhold: høyere lønn, bedre fagmiljø, heltid og gode arbeidstidsordninger. Uansett hva som er viktigst, må alle disse tingene bli ivaretatt bedre, sier By.

Prioritering

– Hvem bør gjøre hva for å snu sykepleiermangelen?

– De store arbeidsgiverorganisasjonene må prioritere sykepleierne høyere i lønnsoppgjørene. Politikere må prioritere helsesektoren over statsbudsjettet, og kommuner og sykehus må sørge for å rekruttere den riktige kompetansen for pasienter og brukere. Da må de gjøre seg mer attraktive både hva lønn, arbeidstid og fagmiljø angår.

– Er det ikke noe sykepleierne bør gjøre selv?

– Sykepleierne strekker seg langt for pasienter, brukere og pårørende, og det er de nok fortsatt innstilt på å gjøre. Dette er et fantastisk yrke med store muligheter, og vi skal fortsette å framsnakke faget og tjenestene. Men det er et yrke, ikke et kall, og sykepleiermangelen er først og fremst et ansvar for myndigheter og arbeidsgivere. De må sørge for at sykepleiere både ønsker og makter å stå i yrket frem til pensjonsalder, sier By.