Kan bli behov for at en av fire jobber med helse – vil gi betydelig økt skatt

I SSBs rapport:  Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060, kommer det frem i ett av scenarioene at Norge må doble antallet årsverk i helse- og omsorgssektoren dersom vi skal klare å imøtekomme etterspørselen i 2060.

Scenarioet tar utgangspunkt i dagens brukermønster og ressursbruk, men forutsetter at fremtidens eldre etter hvert blir noe friskere enn dagens 80 åringer.

Behov for dobbelt så mange årsverk i 2060

I dag har sektoren vel 310 000 årsverk, noe som utgjør 13 prosent av alle årsverk i norsk økonomi. I 2035 anslår SSB at sektoren vil ha behov for 415 000 årsverk, og i 2060 vil behovet være 618 000 årsverk. Det siste er en dobling fra i dag. I så fall betyr det at hver fjerde arbeidsføre nordmann må jobbe i helsesektoren.

– Hvor mange sykepleierårsverk blir dette?

– Vi har ikke fremskrevet fordelingen på utdanningsgruppene lenger enn til 2035, da slike tall fort blir relativt usikre. Men for en stor gruppe som sykepleiere er det nokså sikkert at det blir en ytterligere betydelig vekst i etterspørselen videre frem mot 2060, sier forsker i SSB Nils Martin Stølen.

Hver fjerde må jobbe med helse

En annen forsker i SSB, Erling Holmøy, har hatt hovedansvaret for denne rapporten. Han mener at dette er et av flere realistiske scenarioer, selv om fremskrivningene er avhengig av til dels sterkt usikre forhold.

– Det er blant annet viktig å huske på at en hovedhensikt med fremskrivninger av denne typen er å begrunne eventuelle endringer i politikken som påvirker utviklingen i skattefinansiert helse og omsorg. Vi har ikke forskuttert slike virkninger i våre beregninger, sier Holmøy.

Men han mener at det skal mye til for at ikke veksten i antall eldre, og forventninger om flere og bedre offentlige helse- og omsorgstjenester, ikke vil føre til en betydelig vekst i etterspørselen på arbeidskraft i sektoren.

– Men er det realistisk at hver fjerde nordmann utdanner seg innen helse- og sosialfag for å dekke mangelen? Og er det bærerkraftig?

– En så sterk økning i rekrutteringen til disse yrkene krever trolig sterkere insentiver enn man har i dag, sier Holmøy.

På spørsmålet om det er bærekraftig, sier han at SSB skal analysere hvilken virkninger det eventuelt vil få for de offentlige nettoutgiftene.

Må betale mer i skatt

SSB tror det blir vanskelig å dekke den skisserte etterspørselen.

Det er særlig to grunner SSB trekker frem: Arbeidstakere må i langt større grad enn nå velge helse- og omsorgssektoren som arbeidsplass. En annen utfordring er at sammen med vekst i andre offentlige utgifter, kan dekking av etterspørsel på helse- og omsorgspersonell kreve høyere skattesatser enn det som får politisk aksept.

– Når det er sagt, tror jeg at en tjeneste som reparerer skader, lindrer smerte og helbreder syke, er goder som befolkningen vil prioritere høyt. Både med hensyn til privat forbruk, og i konkurransen om hva skattepengene skal brukes til i årene fremover, sier Holmøy.

Notorisk upopulært

At skattene må økes, tror han er verre å svelge for folk.

– Å øke skatten er notorisk upopulært, sier han.

Holmøy mener det blir viktig å forberede nordmenn på at dersom vi skal ha en helsetjeneste med dagens kvalitet, så kommer det til å koste.

– Politikere synes vekst i ulike næringer stort sett er uproblematisk. Men vekst i etterspørselen og produksjonen av helse- og omsorgstjenester fremstår som oftest som et problem. Jeg ser at det er noen grunner til å tenke slik, men jeg mener også at det blir galt å vurdere vekst i etterspørselen etter helse og omsorg på en helt annen måte enn den vi ellers bruker i vurderinger av langsiktige endringer i næringsstrukturen, sier han.

Dersom det offentlige ikke villig til å ta regningen, mener Holmøy det vil gi grobunn for en privat helsetjeneste.

– Folks betalingsvilje for en god helsetjeneste tror jeg er høy. Man må gjøre folk mer bevisst på at helse og omsorg koster, som alle goder. Kostnaden forsvinner ikke om du betaler den privat, fremfor over skatteseddelen, sier han.

– Mange må være sykepleiere

– Har NSF noen idé om hvor mange av disse årsverkene som er sykepleieårsverk?

– Det vi med sikkerhet kan si, er at mange av disse må være sykepleiere, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By.

– Er det realistisk at hver fjerde nordmann utdanner seg innen helse- og sosialfag for å dekke mangelen?

– Jeg overlater til politikerne å lage en plan om hvordan dette skal løses, sier By.

Også når det gjelder sykepleiermangelen i 2060 mener NSF medisinen må være en langsiktig strategi som består av flere heltidsstillinger, arbeidstidsordninger som det går an å leve med – og bedre lønn.

SSB skriver at det vil være vanskelig å få dekket den anslåtte etterspørselen, fordi utgiftene vil kreve økte skattesatser som det ikke er politisk aksept for.

– Hva er NSFs kommentar til det?

– Skattepolitikken får andre ta seg av, men det er ingen tvil om at dette blir krevende, sier By.