– En knotete og uoversiktlig lønnsslipp

Karen Hoshovde (55) er nattevakt i hjemmesykepleien i Bergen, i bydelene Fana og Ytrebygda.

– Det som er mest rotete med lønnsslippene, er måten det regnes på. Før sto det for eksempel en halvtime overtid, nå regnes lønnen ut med satser, sier hun.

Hoshovde er ansatt i 50 prosent stilling. Men på lønnsslippen står det 50,35 prosent.

– Ja, de gjorde en endring, stillingsprosenten skulle oppgis med to desimaler. Dermed fikk noen litt lavere stillingsprosent, noen høyere, uten at vi skjønner hvorfor det ble sånn, sier Hoshovde.

Den erfarne spesialsykepleieren har en månedslønn på drøyt 22 000 kroner.

Sykepleierne på nattevakt har et ansvarstillegg. Om natten er ytre soner slått sammen, og i utgangspunktet skal det være to sykepleiere og to fagarbeidere på hver vakt.

– Men hvis du er alene som sykepleier på jobb, så skal du ha 150 kroner ekstra, det vil si et halvt ansvarstillegg. En sånn ting må du følge med på, så du får det du skal ha.

LES OGSÅ:  Mange sliter med lønnsslippen: – Umulig å vite om vi får rett utbetaling

– Før var alt klinkende klart

For mange år siden førte de timelister, forteller Hoshovde:

– Da førte vi selv på ansvarstillegget. Vi hadde bakvakter når det manglet sykepleier og skrev opp timene hvis vi ble tilkalt. Vi hadde kopi av timelistene og hadde oversikt. Alt var klinkende klart når vi fikk lønn.

Slik er det ikke lenger.

– Grunnlag, ditt, datt, det er mye sånt nå. Ganske forvirrende, og lite informasjon som forklarer endringene. Men du finner ut av det etter hvert, sier Hoshovde, som selv er tillitsvalgt.

Les om hva Susanne Svåsand og kollegene sliter med under bildet.

– Vanskeligst for dem med deltid

Susanne Hansen Svåsand (24) jobber todelt turnus på Slettemarken sykehjem i Bergen.

Hun jobber i full stilling, og dette er hennes første faste jobb.

– Jeg er ofte usikker selv, men det er vanskeligst for dem som jobber deltid, å forstå lønnsslippen. De har mange flere linjer på sine lønnsslipper og har ofte ikke peiling på om det som står der, er riktig.

Hun legger til:

– For min del lurer jeg særlig på det med feriepenger. I fjor fikk jeg over 53 000 kroner. Men ble trukket 43 000.

Hun viser til junilønningen i fjor.

• Inn på konto: Feriepenger opptjent i fjor – fast, 53 399
• Ut fra konto: Ferietrekk totalt – fastlønn juni, – 43 486

– Dette skjønner jeg ikke, sier hun.

NSF-advokat Magnus Buflod forklarer:Her har arbeidstaker fått vanlig lønn i juni. I tillegg kommer feriepengene som ble opptjent i fjor. Den tiden hun har ferie, har hun ikke krav på lønn. Derfor er det trukket for fem ferieuker. Resultatet er om lag 10 000 kroner mer utbetalt i juni som hun må spare til hun faktisk har ferie. Fordi det trekkes for all ferien i juni, stanser ikke lønnen når hun faktisk har ferie. Hvordan arbeidsgiver gjør dette, varierer mellom tariffområdene. Det har også betydning om du har begynt i ny jobb eller jobber samme sted som i fjor.

Svåsand forteller at kollegene strever med lønnsslippene sine, uten at de helt klarer å sette fingeren på hva de ikke forstår.

– De sier det er et knotete og uoversiktlig system.

I likhet med Marit Olvik på Rikshospitalet syns Svåsand det er vanskelig å sjekke om tilleggene stemmer.

– Jeg ser på utbetalingen, men har ikke tid til å regne ut hvor mange timer jeg har jobbet den måneden. Da må man sette seg ned og stelle og styre og gå på nettsiden og se på satsene.

Svåsand skulle gjerne hatt mer konkret om satsene på selve lønnsslippen, og en forklaring på hva de ulike postene betyr.

– Jeg skulle ønske at alle fikk opplæring på jobben om hvordan lese en lønnsslipp. Heldigvis kan vi spørre personalkonsulenten her på sykehjemmet hvis vi lurer på noe.

– Har lønnsslippen vært et tema på skolen?

– Aldri.

– Burde det være et tema?

– Vi kunne hatt mer om hva vi har rett på, ja, som forberedelse på yrkeslivet. For meg har det hjulpet at jeg ble tillitsvalgt, men å finne tid i hverdagen til å passe på alt er ikke så lett. Det er så mye å regne ut. De fleste orker ikke sjekke timer opp mot lønn, sier Susanne Svåsand.

Personalkonsulenten: Ringevikarer sjekker om alle timene er med

Anita Tysseland Justad er personalkonsulenten på Slettemarken sykehjem, der Susanne Svåsand jobber. Justad får stadig spørsmål fra sykepleiere og andre om lønnsslippen.

– Hva spør de om?

– Ofte gjelder det juniutbetalingen, om det med ferietrekket. Ikke alle tenker over at de blir trukket for fem uker ferie i juni, sier hun.

– Og de spør om de har fått rett tillegg. De som har timelønn, ringevikarer for eksempel, lurer på om de har fått med alle timene. Hvis de får en lønnsslipp for juni, tror de at de har fått med alle timene for mai. Men vi har lønnsperioder som er fra den 20. til den 19. i måneden etterpå.

– Syns du lønnsslippene er uoversiktlige?

– Jeg som jobber med det, syns de er greie. Men jeg forstår at noen, særlig de med flere stillinger, må vite hva de skal se etter, sier Justad.

Kommunen: – Vi har bare fått én klage

Bergen kommune leverer lønnsslipper til opp mot 25 000 ansatte hver måned.

– Får dere klager fra ansatte som ikke forstår lønnsslippene?

– Vi har fått inn kun én skriftlig klage i løpet av de tre siste årene, forteller Siss-Iren Kleppe, avdelingsleder HR systemforvaltning.

– Vi har ikke planer om å endre dette på kort sikt, opplyser hun.

– Hva anbefaler du sykepleierne å gjøre?

– Sykepleierne finner en detaljert timeliste i Lifecare MAP på all variabel lønn. Timelister overføres hver måned til kommunens lønnssystem, sier Kleppe.